[Photobscura]

Ja, jeg har levd lavkarbo i snart tre år, og det er en livsstil, noe jeg ikke tenker så mye på lenger, med mindre noen spør, det er først da jeg blir obs på at jeg faktisk lever annerledes i matveien enn allmenheten ...!
Jeg har i løpet av de to årene hatt to sprekker, en i nøden da jeg spiste et stykke smörgåstårta (og det var i fylla ikke minst ) og en i en synes-veldig-synd-på-meg-selv-situasjon da jeg klemte i meg en bøtte Haëgen dazs, og begge de to sprekkene har vært det siste halve året hvor jeg har hatt drøyt mye stress og livsomveltninger, og frister ikke til gjentagelse. Jeg kjenner så godt hvordan raske karber fungerer på kroppen min, og jeg klarer nesten ikke å bli frista til å gjenta det heller, for jeg blir nesten dårlig av å tenke på hvor dårlig jeg blir . Instant migrene, allergisk reaksjon på katten, magevondt fra helvete etc. Det er det ikke verdt. Klart, det er ikke alle som reagerer like kraftig som meg, eller som har en litt alvorlig diabetestilstand som banker på døra om jeg skulle finne på å ramle fullstendig av.
Sånn jevnt over eksisterer ikke høykarbomat for meg, egentlig. Om det er lett eller vanskelig handler vel om hva slags utgangspunkt du har