[matgal]

Jeg trener tre ganger i uka. Får dekket fysioterapi gjennom trygda pga en sykdom jeg har i bena, så der har jeg personlig trener to ganger i uka. Da sykler jeg på treningssykkel og så trener jeg styrke av mage, rygg, knær, lår, og skal begynne mer med armene etterhvert også. Bruker noe som heter terapimaster til rygg og mage.. Tenkte jeg kunne jo nevne det for de som vet hva det er.. Litt vanskelig å forklare hva det er.... Prøvde nå.. Men tok det bort.. Så endrer det til veldig vanskelig å forklare hva det er..
Og så trener jeg vannaerobic en gang i uka! Det er kjempe gøy!! Og de som går der er alt fra gamle pansjonister hvor alt henger til unge som meg :P .. Du finner de fleste størrelser og fasonger der for å si det sånn.. Så uansett åssen du ser ut eller føler deg passer du inn der Deilig å slippe å tenke på det. Jeg er definitivt yngst der da.. De som er yngst over meg er ti år eldre enn meg.. Hehe.. Men det er veldig allright. Og kjempe skånsomt for de som har litt problemer med rygg og knær f.eks. (som meg.)
Noen ganger tar jeg meg vel en sykkeltur sammen med samboeren i helgene.. Med den bittelitte hunden min i kurven.. (den jeg har på armen på bildet). Også går jeg jo turer med han da.. Med de ekke så lange. Han trenger ikke så mye mosjon, så lar han (alt for) ofte bare løpe i hagen. Men i dag har jeg kjøpt asfaltsko til stavene mine, og da går det jo an å gå med staver selvom man bor midt i byen..
Må bare legge til at jeg har vært litt deppa de siste åra, så har for det meste bare sittet og zappet på tv og lagt på meg de siste tre åra.. Og før det har jeg aldri trent noen ting.. Ikke når jeg var liten en gang.. Så dette er et nytt liv for meg... For et år siden, da jeg startet å trene var det bare haaaat.. Jeg har alltid fnyst av folk som sier det er delilig å trene, og tenkt at "det går vel ikke an!!??" Men nå blir det bedre og bedre.. Har sagt høyt en gang at det var deilig.. Så det er mulig.. Jeg tror ingen i hele verden trodde jeg noen sinne skulle trene så mye som jeg gjør nå.. Jeg trodde det i hvert fall ikke.. Men da jeg fikk den sykdommen i bena fant jeg ut at jeg måtte gjøre så godt jeg kunne for å bli sterk, sånn at jeg kan stå bedre i mot det som kommer til å skje etter hvert.. Og jeg har også blitt bedre enn jeg var da jeg fikk diagnosen i april i fjord..
Håper dette kan virke som en oppmuntring for noen til å begynne å trene, selvom jeg ikke snakker om vektnedgang nå.. Det er et hæ****ete til å begynne med, men det kan bare gå en vei; nemlig mot det bedre
Oi, dette ble langt.. Håper jeg ikke kjeder noen!!