[Svane]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg også, jeg har trent pinlig lite i løpet av vektnedgangen min. Nå er jeg riktignok vektoperert, men jeg er allikevel helt på linje med dere som sier at kostholdet oftest er det viktigste.

Det jeg også synes er svært skremmende og trist, er at så mye helsepersonell ikke er klar over kostholdets effekt på sykdom og helse generelt. Nå leser jeg ei bok skrevet av en dansk familie, der eldstesønnen var dypt autistisk og begge barna hadde sterk astma, eksem osv. Etter at de la om kostholdet, kuttet ut gluten, kumelk og sukker, har alle blitt helt friske, og det mest oppsiktsvekkende er at den autistiske sønnen, som var på vei til spesialinstitusjon, i dag er en helt normal, frisk gutt på 7 år.
Jeg sier ikke at alle autister og astmatikere blir friske just like that, men jeg synes det er urovekkende at dette ikke blir forsket mer på, at ikke dette med maten blir tatt mer på alvor når det gjelder sykdom!

Jeg syns slike historier alltid er betenkelige. For det skaper en ide om at autisme er kostholdsindusert. Det tror jeg ikke på. Autisme er medfødt. De som har det kan kanskje fungere bedre hvis kosten endrer seg, og det er sikkert noen som er feilaktig diagnostiserte, som blir "mirakuløst friske" av å endre kost. Men du blir ikke "frisk" av autisme. Like lite som du blir "frisk" av andre medfødte funksjonshemminger.

Det samme har vært rundt ADHD, påstander om at man blir "frisk" av ADHD av å fjerne mandlene, for eksempel. Mens sannheten kanskje like gjerne kan være at barn har blitt feilaktig diagnostisert med ADHD, fordi barnet fremviste hyperaktiv atferd og dårlig konsentrasjon. Men det er symptomer, som også kan skyldes søvnmangel... som igjen kan skyldes store mandler.

Men du blir ikke frisk av ADHD av å fjerne mandlene.

I dette ligger også at hvis man kan "spise seg frisk" fra funksjonshemminger, så er det den andre siden av saken, som da forklarer hvorfor barn har ADHD, autisme, osv. Det er jo foreldrenes skyld, sant, som har gitt ungene feil mat? Og i DET igjen ligger at da trenger man ikke hjelpe verken foreldre eller barn, for da får folk bare "skjerpe seg".

Og så er det sånn at for MANGE foreldre er det nok å skjerpe seg, stramme inn grenser, endre kosthold, men det er også mange foreldre som har barn med reelle funksjonshemminger. Det er mer skremmende, syns jeg, at man prøver å lage allmenngyldige "regler" basert på enkelttilfeller. I såfall kan vi også lett komme til å tro at kreft kan kureres ved bønn. Ett tilfelle i Danmark kontra tusenvis av tilfeller av reell autisme? Hvorfor er det ene tilfellet mer troverdig enn de tusenvis av andre?