Jeg har også vært i skogen i dag - på gåtur med stavene mine. Men egentlig tør jeg ikke gå i skogen alene, samme hvor vakkert det er. For det ER veldig vakkert og stille og godt på morgenen, med dugg i gresset, fuglesang og lavt solskinn inn mellom grenene. Og der sola har rukket å ta litt, der damper det opp den beste lukten i verden; nemlig varme, vissne barnåler og annen varm skogssti. Mmmmm. Men plutselig så måtte jeg snu, for jeg stivnet av skrekk av et brak. Kunne kanskje være en elg som reiste seg for å se meg, men jeg småjogget hjemover, med forsida på lokalavisa friskt i minne: "Ulvestamme slått seg ned i kommunen".
Hilsen pysa 
__________________
Jeg tiltrekker meg det jeg trenger for å være i balanse! bla-bla-bla
|