Guuud nå må du ikke bli tynnere
Jeg var og besøkte familien på nordvestlandet for første gang siden før nyttår for et par uker siden. Jeg har ikke følt meg bedre på minst 15 år, både når det gjelder helse, utseende og fysisk form. Samtidig som jeg har gått ned 26 kilo, har jeg trent, gått lange turer i skog og mark, fått nok søvn, frisk luft, sol og mye mindre stress i hverdagen.
Så hvorfor ikke bare si at jeg ser ok ut? Nei, gjennomgangstonen var "guuud, nå må du ikke bli tynnere!". Det er helt sikkert ment som et kompliment, men det skurrer litt når et kompliment følges av underforstått kritikk om at vi har blitt for tynne (jeg er innenfor normalvekt, bare så det er sagt).
Min mor, som selv har levd lavkarbo siden jul, presterte å si at hun var bekymret for at jeg hadde spisevegring fordi jeg takket nei til Pizza og pølser til lunsj. Det var etter at jeg hadde spist en frokost med to store speilegg, 5 skiver bacon, salat, grovt gulrotbrød og et glass lettmelk, i tillegg til en is på stranda.
Vi hadde med oss friske estragonblader, og laget en bernaise med smør og fløte som de omtrent slikket av tallerkenen. Men dagen etter var det bråstopp. Ikke snakk om å ha noe annet enn skummet melk i bernaisen, nei. For selv om dere "holder på med" de lavkarbogreiene, så kan dere ikke komme her og feite opp resten av gjengen... Men altså: guuuud så tynne dere har blitt 
Så på den ene siden så har vi altså blitt for tynne, men på den andre siden blir vi beskyldt for å lage mat som gjør folk feite. Gi meg styrke, sier jeg bare. Ord blir fattige.
God sommer 
|