[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Starry Eyes, her.

Det kan virke som om at folk synes man bør fortsette å være litt chubby for alltid - som om det har blitt en slags identitet, at man har 'blitt' sin vekt. Ingen ser på den store bamsete jenta som klovner altfor mye som en trusel. Er hun plutselig en slank og flott jente med god sans for humor er det en helt annen sak.

Ja! Åh, dette er tanker nesten identiske med hva jeg har gjort meg -jeg var veldig redd for at det var det jeg hadde blitt, at å være tjukk var en del av min identitet. Jeg har fortsatt minst 10 kg ekstra, men jeg vil ikke kalle meg tjukk, og heldigvis er jeg fortsatt den samme

Jeg har uansett fått høre mye av folk at de aldri har sett på meg som tjukk, og det til tross for at jeg har vært nesten oppe i hundre kg i voksent liv.
Jeg har vært veldig heldig med tilbakemeldinger jeg har fått. Kan hende det har noe med at jeg bor så langt fra familien min? .
Det er mange tjukkaser i slekta, og det blir utrolig mye fokus på mat og slanking og unnskyldninger. Og det er utrolig slitsomt, og jeg er glad for at jeg ikke har det hengende over meg lenger. Foreldre og søsken går fint, det er litt mer utover i slekta at det blir et sabla mas. Jeg har konsekvent slutta å gå i konfirmasjoner og bryllup og sånn, kall meg barnslig, men jeg orker ikke.

Det er også interessant det du sier, Susieblues, om generasjoner. For jeg har gått mye opp og ned i vekt opp igjennom, uten at jeg har gjort særlig mye for verken det ene eller det andre. Men jeg kan fortsatt huske tantene mine som sier "Oj, Jorun! Nå har du blitt slank!", mens bestemora mi hadde et litt annet fokus; "Uff, Jorun, så tynn du har blitt!" (Saklig -jeg har ikke vært tynn siden jeg var to tre år gammel ). Men hun vokste opp på en liten øy utenfor Røros hvor det gjaldt å holde seg godt, for kulda og strevet ...

Men det er jo et tankekors at, i hvert fall sånn som jeg opplever det, så er det ofte sånn at det er folk som selv har vektproblemer/komplekser/spiseforstyrrelser som kommer med bekymringsmeldinger. Folk som jevnt over er fornøyde med seg selv har stort sett bare godord å komme med