[CocoNut]

.....for meg. For jeg er egentlig ikke en storspiser, men det er godteri og bakevarer som er min last. Jeg er egentlig ikke noe glad i mat, jeg spiste heller en sjokolade enn et par skiver med brød, kunne egentlig ikke fordra brødmat. Hadde store problemer med å spise et sundt og variert kosthold fordi jeg var alltid matlei og ingenting fristet. Med snop derimot....akk ja sier jeg bare. Det er fremdeles det jeg sliter med, for jeg er matlei, til og med på lavkarbo som har så masse deilig mat, så har jeg liksom ikke lyst på. Jeg blir sulten fordi jeg venter med lengste med å lage noe å spise fordi jeg ikke har lyst på noe, og da frister det sånn å¨bare slenge i seg en bolle. Men jeg gjør det ikke, og det koster krefter. Etter jeg begyndte på lavkarbo kjenner jeg jo at kroppen ikke higer etter raske karbohydrater, men hjernen min gjør det. Har slitt med motivasjonen en stund nå og grunnen ligger i at jeg er matlei og syntes alt blir slitsomt og har ikke lyst på ditt og datt. Blir litt sprø av meg selv, særlig når jeg vet hvor enkelt det er å gå ned 1 kg i uka. Nå står jeg stille igjen, og det er kun min egen feil. Selv om jeg prøver så godt jeg kan, så klarer jeg ikke si nei til megselv og det ender opp med is og andre forbudte godsaker, selv om selve dietten er lavkarbo. Jeg føler at jeg ødelegger alt for megselv, og går inn i en ond sirkel.

Jeg vil så gjerne klare dette her, for dette er første gangen jeg har klart og gå ned i vekt av egen maskin og vilje, og jeg har vært overvektig hele mitt liv. Hvor skal jeg få motivasjonen fra? Hva gjør dere når det står på som verst? Har dere noen gode tips og råd og gi, eller vil dele egne erfaringer til ei "gått-seg-vill-i-isoggodterijungelen" sjel.

Jeg har ikke gått opp noe ennå, men står stille. Jeg veier nå 91,3 kg og vil så gjeeeeeerne under 90 bare så motivasjonen kan komme seg på topp igjen. Har stått leeeeenge på 91,3 nå