Jeg bare gleder meg mer og mer til fødsel jeg. Men holder meg bevisst unna skumle fødselshistorier og lever på de som skriver at det var en flott opplevelse og gjerne kunne gjort det igjen. Så får jeg heller bedømme selv når lillegutt er ute For en gangs skyld bryr jeg meg ikke så mye om hvor mye smerte jeg skal igjennom. Jeg ser bare såå fram til å ha en liten baby i armene mine som er min. Det å bli mamma er ganske stort, selv om jeg enda ofte tenker om jeg virkelig er klar for det. Men jeg tror alle sånne instinkter kommer etter hvert som man blir kjent med barnet sitt. Blir så rørt når du snakker om morskjærlighet, Iset Gleder meg sååååå til å føle det samme
