Ååååå det er så masse som er forandret.... Jeg føler meg glad og jeg er blitt glad i livet. Jeg tenker ikke på trening som noe jeg burde ha gjort, men jeg gjør det og det føles godt!!! Jeg tar meg tid til å "pynte" meg når jeg skal ut - dvs bruke de peneste hverdagsklærne mine og ta på maskara + lipgloss! Er generelt mye mer opptatt av utseende mitt, og jeg føler meg faktisk OK når jeg ser meg i speilet. Har tatt et par bilder av meg selv som jeg er ordentlig fornøyd med Det har nok aldri skjedd før. Jeg føler meg normal, ikke som "tjukke-bolle-feita". Har fremtidsdrømmer og håper nå å kunne ta en utdannelse under yrkesrettet attføring, tidligere tenkte jeg det bare var noe jeg måtte igjennom før jeg kunne få uføretrygd! Jeg orker å ta vare på barna mine, det overlot jeg veldig ofte til mannen min før pga lite energi og mye vondt (fibromyalgi) Og jeg har blitt egoistisk! Tenker mye på meg selv, min mat, få tid til trening og få tid til å dusje... men jeg synes ikke det er galt De største forandringene er allikevel: 1. Jeg sitter ikke mange timer forran TV med brus, potetgull og snop hver dag. 2. Jeg trener med glede. 3. Humørsvingningene er så og si borte - så sant jeg ikke kommer ut av ketosen, for da er jeg ikke lett å ha med å gjøre
