[Photobscura]

Jeg har vel når sant skal sies bare gått på en diett før jeg la om til lavkarbo for tre år siden, og den var det ikke jeg selv som satte meg på en gang.
Jeg ble satt på diett som tolvåring av legen etter å ha lagt på meg over tredve kg på bare noen måneder -skummamelk, ikke smør på brødskiva, frukt i stedet for godteri, magre pålegger etc.
Kiloene gikk av igjen like fort som de kom på, uten at jeg tror at det hadde det minste med den dustete (og frustrerende) dietten å gjøre, og har tenkt mye på det i ettertid, at det må ha vært hormonelt. Ingen unger som plutselig legger på seg typ ti kg i månedern fordi de spiser for mye mat og godtieri, liksom. Det eneste den dietten hjalp til med var oppfinnsomheten. Jeg lærte meg både å smugspise, stikke fingeren i halsen og ta laksativ. Hurra!

Siden har jeg fått anfall av frøkenhet og sulta meg selv nå og da så lenge jeg kan huske. Er man tjukk, så burde man ikke spise nemlig. Men i andre anfall av selvtillit så hendte det at jeg spiste også. Særlig etter at jeg fikk en kjæreste som syntes jeg var deilig uansett. Hups! Opp maange kg ... Og så kom lavkarboen inn i livet mitt and the rest is history ...
Dessverre er dette med sulting noe jeg fortsatt driver med, om enn ikke direkte bevisst.