[Photobscura]

Ja! Når man i teorien ikke har gått ned noe på to år og fortsatt har 10-15 kg overvekt så kan veiing bli en prøvelse.
Jeg veier meg fortsatt hver uke -like mye i kontrolløyemed, men fortsatt med hjertet fult av håp hver torsdag, men faktisk. Om resultatet er negativt uten at jeg ser noen grunn til det, så blir jeg nok litt fortvilt. Det varer i ca fem sekunder
Jeg har brukt så mye tid på å både tenke og føle på, for ikke å si fortelle om hvor utrolig mye kostholdet har gjort for meg helsemessig. Jeg er uten overdrivelse et nytt menneske på lavkarbokosthold. Når frustrasjonen tar litt overhånd, så prøver jeg å se for meg livet med migrene, allergier (det vil da også si uten min elskede katt!), tjue kg mer på kroppen, søvnmangel etc.
Det holder frustrasjonen på avstand.
Jeg er hundre prosent sikker på at nøkkelen finnes der! Klart, det er ikke noe gøy å være flinkheten selv i to år -så å si ingen sprekker, alle partystoppere eliminert, opp til flere retninger godt utprøvd. Men noe er man rett og slett ikke herre over.
Jeg priser hver dag jeg har sovet straka natta og våkner opp uthvilt og frisk. Sånn takler jeg min motstand. Uansett -det er ingen vei tilbake til høykarbo for min del. Den er plombet og sperra og låst, fullstendig!