[energibunten]

Hehe, her var det mye...

Jeg bare må ta tak i dette off topic med religion og å tro på en gud eller en skaperkraft.

Jeg har alltid trodd på en Gud og så en skaper, først siden jeg ikke visste bedre og ikke lærte annet. Det finnes et spm som gjør meg ør i hodet og det er: Om det finnes en skaper, hvem skapte skaperen ? Eller samme spm kan stilles litt anderledes. Om verden starten i et big bang, hvor kom da massen, kreftene, banget fra ?

Jeg velger å tro at "ingenting" er en ustabil tilstand av "alt". Dvs et tomt univers (som da ikke er) ikke kan holde seg tomt, men er nødt til å krystallisere seg til noe som kanskje er motsetninger.

Så med den teorien så kan man hevde at det finnes en skaper eller ikke.

For meg finnes det for mye intelligens og livsgnist i mennesker og dyr til at jeg kan avvise at det finnes sjeler og en skaper.

Jeg har diskutert meg grønn med folk som mener jeg er halvgal som kan tro på noe annet enn det jeg ser, kan føle, kan måle, kan bevise. De mener jeg er utrolig naiv. Jeg derimot mener at de som ikke klarer å tro på det man ikke kan se, føle, måle eller bevise er naive og har skylapper.

Og der står diskusjonen ;-)

Min verden berikes av min "kunnskap" eller kanskje mer riktig tro. Det er et viktig verktøy for meg for å forstå verden lenger enn til min egen nese.

Vitenskapen er DEFINITIVT en trosretning, akkurat som religionene. Det er menneskets svøpe at vi må tro på noe og ikke helt klarer å akseptere at andre ikke mener det samme.

Dessverre har vitenskapen gått inn i en delvis blindgate der man har avvist religion, mystikk, etc og kun ser på små biter av universet med lupe og tror at man klarer å forstå verdens sammenhenger. Det vil aldri lykkes. Som jeg sier, når man ikke har klart å forklare tyngdekraften engang, ja da har vi ikke kommet langt.

Men det var nå bare min mening.