[Nille]

Sofie 29 har ikke helt skjønt hva lavkarbo kosthold dreier seg om tror jeg. Lavkarbo er heller IKKE nødvendigvis synonymt med ketose og høy fettandel. Det finnes alle muligheter innen lavkarbo. Ketose er heller ikke en tilstand det er meningen en skal være i resten av livet. Det er i en vektnedgangsfase, evt. renseperiode. Etterhvert lavkarbokosthold, ketogent eller ikke, vil etterhvert gli over en vedlikeholdsfase som ligner et standard middelhavs kosthold. Som f.eks. Lindberg.

Nå er det en god del leger, ernæringsfysiologer og andre med mer enn god peiling på lavkarbo kosthold som har skrevet flotte innlegg her i forumet. Innlegg som støtter brukernes erfaring om at et balansert lavkarbo kosthold ikke er skadelig, men gir store helsegevinster.

Jeg har også lang og god erfaring med dette kostholdet, siden jeg mer eller mindre har levd lavkarbo siden 1982. Etter at jeg la om kostholdet har jeg opplevd store helsegevinster og er nå i utrolig god form i forhold til alder. På grunn av urelaterte medisinke årsaker blir jeg grundig sjekket og tar en mengde blodprøver to ganger i året. Lever og nyrer er sjekket og funnet i utmerket stand. Alle blodprøver er så perfekte det er mulig å bli. Jeg har lavt blodtrykk og lavt kolesterol. Jeg er er et primaeksempel på at dette kostholdet er suverent for meg. Endokrinoligen er spesielt fornøyd.

Den forslitte frasen "min kropp er mitt tempel" er i aller høyeste grad sann for meg. Jeg er veldig nøye med hva jeg putter i meg. Det jeg IKKE spiser er sukker, raffinert hvitt mel og stivelseholdige produkter. Jeg spiser heller ikke mat som inneholder transfett. men får nok i meg en del naturlig mettet fett av den gode typen. Jeg spiser lite frukt, hovedsaklig fordi magen min ikke liker det. For de som tåler frukt er litt frukt en naturlig del av et lavkarbo vedlikeholds kosthold. Etter mange år med mange "vondter" har jeg lært meg hva som er bra for kroppen min, hva den liker og ikke liker. At det er lavkarbo kosthold er det ingen tvil om. Lav karbo og høy fett er min greie, men dete finnes mange andre lavkarbo retninger med lav fett, som f.eks. South Beach. Som sagt ligger Fedon Lindberg på en trygg linje for de fleste og er ikke engang ketogent.

At noen "forståsegpåere" komme feiende inn her for å fortelle meg at det jeg gjør med kroppen min er skadelig tar jeg som en personlig fornærmelse. Det er mangel på kunnskap, noe som kan tilgis om en har og viser ørlite ydmykthet og ikke tramper på alle tær man kommer borti. Alle kan lære nye ting - jeg lærer noe nytt hver dag jeg... Det som er verre er en total mangel på respekt for andre menneskers livsstil.

At ketose er skadelig er overhodet ikke tilfelle, og kommer vel sannsynligvis fra at vedkommende poster er en av dem som ikke har skjønt at ketose og ketoacidose er to vidt forksjellige ting. Men ikke ta det så tungt. Selv Prof. Drevon visste ikke forskjellen. Her er litt info om ketose:
http://forum.lavkarbo.no/showpost.php?p=19937&postcount=1

Vi har som nevnt mange gode kostholdspesialister på laget. Og vi har også en forsker med oss. Her er et klargjørende innlegg fra Pål Jåbekk ved Norges Idrettshøyskole:

Opprinnelig lagt inn av Pål Jåbekk

Kjære alle sammen.

Jeg ser at mange av dere lurer på hvor sunt det egentlig er å proppe i seg med fett. Noen tenker at det er greit så lenge man går ned i vekt. Andre tenker at fett er farlig om det inntas med karbohydrater, men blir ufarlig om man kutter karbohydrater fra kosten. Noen lurer på om man kan bli åreforkalket av alt fettet, kanskje spesielt det mettede. Nok andre lurer på om ketose er en uheldig tilstand å være i over tid.

Jeg skal forsøke å belyse noen av disse problemstillingene, og kanskje er det noen som lærer noe nytt eller som får se ting fra et litt annet synspunkt.

Rent vitenskapelig kan man ikke si at fett, mettet eller umettet, er helseskadelig i seg selv. De første antagelser om at mettet fett var skadelig tok utgangspunkt i at noen (ikke alle) mettede fettsyrer kunne øke mengden lipoproteiner (populært kalt kolesterol, men det er ikke kolesterol) i blodet. Videre antok man at en stor mengde lipoproteiner i blod kunne føre til hjerte- og karsykdom. Noen (svært dårlige) studier (blant annet Ancel Keys´s Seven countries studie) så også en sammenheng mellom inntak av mettet fett og forekomsten av hjerte- og karsykdom og konkluderte feilaktig med at fettinntaket var en direkte årsak til sykdom. Vi vet nå at disse antagelsene var feil. Noen fettsyrer øker mengden lipoproteiner i blod, men denne endringen er ikke negativ.

Fett er ikke skadelig for kroppen på noen som helst måte. Kanskje med unntak av enkelte transfettsyrer og hydrogeniserte fettsyrer, men så lenge du ikke frityrsteker all maten din, er du nok på den sikre siden.

Å spise mye fett til fordel for karbohydrater har store positive helseeffekter, selv om man ikke går ned i vekt. Det er vanlig å høre at overvekt fører til diabetes, høyt blodtrykk, insulinresistens, hjerte- og karsykdom osv. Dette er med all sannsynlighet feil. Det ser ut til at de samme livsstilsfaktorene som kan føre til overvekt, også kan føre til disse sykdommene. Alle disse sykdommene kan forbedres uten vektnedgang, gjennom å kutte ned på karbohydratinntaket.

De fleste som har høyt kolesterol får faktisk ikke hjertesykdom, og de fleste som får hjerteattakk har ikke høyt kolesterol. Man kan ikke få åreforkalkning av å ha mye fett i blodet. Fett kan faktisk ikke feste seg på åreveggen i det hele tatt. Man blir for eksempel ikke åreforkalket i venene, men kun i arteriene, og alle får stort sett forkalkninger på de samme plassene i arteriene. Den samme mengden fett finnes i både arterier og vener, men bare arteriene får forkalkninger. Veggene i arteriene kan bare få atherosklerotisk plakk (forkalkning) om det har skjedd en skade der fra før. Skader kan oppstå blant annet på grunn av høy blodtrykk, kjemikalier, røyking, høyt blodsukker og oksidasjon o.s.v.

Visste du forresten at høyt kolesterol ikke er en risikofaktor for hjertesykdom hos kvinner alle gamle? Eldre mennesker med høyt kolesterol lever også lenger enn de med lavt.

Hvis legen din sier du må slanke deg fordi du har høyt blodtrykk så tar han antakeligvis feil. Høyt blodtrykk kan svært ofte reduseres gjennom å kutte ned på lettfordøyelige og raffinerte karbohydrater, uavhengig av vekttap. Den faktoren i kroppen som i størst grad ser ut til å påvirke blodtrykket vårt er insulin. Insulin blir i hovedsak skilt i forhold til mengde og type karbohydrater i maten. Saltinntak har liten eller ingen effekt på blodtrykket.

Fett ser ikke ut til å kunne gi diabetes, til tross for at mange hevder det. Sukker derimot kan gi det og gir det ofte. Mettet fett er i følge både fysiologiske og epidemiologiske data ikke skadelig. Vitenskapen støtter rett og slett ikke en påstand om at mettet fett er farlig.

Ingenting tyder på at kostindusert ketose (atkins, ketolyse eller bare lite karbohydrater) er farlig selv på lang sikt. Vi mennesker er et av svært få dyr i verden som kan produsere og bruke ketonlegemer som energi, ved mangel på føde eller karbohydrater. Vi har antakelig utviklet oss som art i perioder der vi ofte var i ketose. Kroppen vår produserer ketonlegemer hele tiden, når vi går for lenge uten å spise, hvis vi trener litt hardt eller hvis vi ikke spiser så mye karbohydrater. Produksjonen går opp og ned og avhenger av mange faktorer. Ketose er altså ikke en magisk tilstand, men helt naturlig. Mye data finnes på langtidseffekten av ketose og de støtter en påstand om at det er trygt over tid. Epilepsi (spesielt hos barn) har blitt behandlet i hvert fall i 100år med ketogene dietter og blir det ennå. Det finnes store mengder data fra epilepsibehandlingen som ikke viser spesielle skadeeffekter av ketose. Nye studier viser også at pH i blod, ikke blir særlig forandret på grunn av ketonlegemer.

Leger og helsepersonell er ofte bekymret for ketose fordi de blander det med en ketoacidose (en syreopphopning). Dette er to vidt forskjellige ting. Ketoacidose er et kapittel for seg, men opptrer oftest hos dårlig regulerte diabetikere og alkoholikere.

Å leve på et lav-karbohydrat kosthold er ikke bare gunstig i forhold til vektreduksjon, men også i forhold til helse. Og med helse mener jeg her en fysisk helse, med liten risiko for sykdom og en sterk kropp.

Og en siste ting, ikke tell kalorier. Det er ikke hvor mye du spiser som bestemmer hvor mye du går ned i vekt eller om du klarer å holde vekten nede, men hva du spiser.

Jeg kan ikke legge med kilder til alle påstandene jeg kommer med her. Det er det alt for mange til. Om noen skulle ønske kilder på spesifikke argumenter så kan jeg kanskje hjelpe med det. Mangel på kilder gjør naturlig vis at det er vanskelig å stole på det jeg sier. Jeg håper likevel at et noen tør å stole på det jeg har å si og bruker det som grunnlag for å skaffe seg mer kunnskap om et spennende tema. Men viktigst av alt er å være skeptisk.

Vennlig hilsen Pål

http://lavkarbo.origo.no/-/bulletin/...-lavkarbodiett

Kunne skrevet mye mer, men lar det bli med dette i denne omgang.
Vil bare til slutt nevnte det åpenbare, nemlig at lavkarbo kosthold ikke nødvendigvis passer for alle. Vi er alle forskjellige og våre kropper tåler/liker forskjellige ting. Det har mye med kroppskjemi/hormoner å gjøre. Det har en god del med hva en LIKER å spise. Hva man trives med.

Om man ikke LIKER mat som er naturlig lavkarbo skal man ikke tvinge seg til å spise den. Om man er REDD for lavkarbo kosthold er det kanskje like greitt å finne en anne måte å gå ned i vekt på. Stresshormon hemmer vekttap. En bør finne en metode en føler seg trygg på og som en føler gjør godt for kroppen.

Men som sagt. Ingen har noensinne dødd av å lavære å spise sukker, raffinert hvitt mel, poteter, ris og pasta. Og ingen har noensinne klart å gi me en skikkelig forklaring på hva som er så sunt med disse matvarene.