[Lotta67]

Takk for svar! Et annet aspekt ved dette som jeg ikke har nevnt, er at jeg de siste årene ikke har vært noe særlig ute på byen og jeg har ikke drukket på fire år. Rett og slett fordi jeg ikke har følt behov for det. Mannen min og jeg trives best hjemme og vi har også to gutter på 2 og 3 år og er ikke så fleksible. Hver eneste gang vi blir invitert på noe, er det: "Å, nei!" Så det er også dette inne i bildet.

Jeg har heller ikke vært på kino på 3-4 år. Dette har ikke med vekta å gjøre, men mer at vi har to fulle jobber og mye å gjøre med guttene, også om kveldene. Og da orker vi ikke å haste av gårde på noe. Men - vise overfor hele jobben hvor dårlig form jeg har? Det føler jeg ikke noe behov for i det hele tatt.

Og jo, jeg ser meg gjerne rundt på andre når jeg er i felles dusj. Mest legger jeg merke til slanke, voksne mødre i 40-årene med flate mager og som ser ut til å ELSKE enhver form for sport og friluftsliv! Og dermed tenker jeg at "ser jeg på andre, så ser de sikkert på meg også".

Opprinnelig lagt inn av Impulsiw, her.

Problemet med valg 2. er at du går glipp av morroa og at du egentlig burde være med. Med valg 1 utfordrer du deg selv og "står i det". En tanke er: Bryr du deg om andre overvektige? Ser du på de i dusjen og vemmes? Neppe...det gjør ikke jeg i alle fall, det eneste jeg er opptatt av er meg selv og min egen kropp... sånn er det vel for de fleste av oss?