[dingpot]

Hei Lita84:
Dyrepleier er et fantastisk yrke! Man får så utrolig mye god bakgrunnskunnskap, og man har et yrke man virkelig kan KOSE seg i! Selvfølgelig er det tunge tider (det er jo mange syke dyr!!!), men det er så godt å se hvordan man kan gjøre det bedre for dem, og hjelpe dem i å blir fortere friske, rehabilitere dem, og komme med enkle råd til eiere som gjør at eier og kjæledyr får en helt annen (og bedre) hverdag! Gleder meg til å bli ferdig utdannet (har bare praktisk eksamen igjen!)!!!

Pusen din er 6 mndr? Da skulle det passe fint å begynne gradvis å gå over til voksenfôr. Pass på at du har mer igjen av kattungefôret når du kjøper voksenfôret, slik at du kan foreta en gradvis overgang (over ca 2 uker) til det nye fôret. Følg med på at avføring, matlyst og helse holder seg stabilt. Stort sett går dette veldig greit!



HEI SKORPIA:
Ja jeg mener faktisk at man skal passe på kjæledyrene våre, både for vår egen del og for dyrenes del. Jeg vaksinerer meg mot stivkrampe jevnlig, og tuberkulose osv, og evt også svært hissige influensaer som går (fordi jeg blir lett forkjøla!). De vaksinene jeg tar eg slike som krever en booster svært sjelden (stivkrampe hvert 10 år f.eks). Grunnen til at dyrene våre bør vaksineres oftere, er fordi de ikke vasker labbene sine før hver gang de vasker seg/slikker seg/spiser slik som vi gjør. De har ikke begrep om smittehygiene. De snuser og slikker på bæsj, tiss og annet "spennende" de måtte finne på sin vei. Vaksiner vil dessuten ikke skape noen som helst form for resistens, da dette er kroppens eget immunforsvar som styrkes, og virusene/bakteriene elimineres fra kroppen.

Når det gjelder antibiotika derimot, er jeg enig i at man skal være SVÆÆÆÆÆRT forsiktig! Man skal begrense bruken til der det er absolutt nødvendig! Dette blir lagt stadig mer vekt på i utannelse og informasjon til helsepersonell. Det samme gjelder også desinfeksjonsmidler som brukes til vask, salver osv. Ormekur kan også skape resistens, det er helt riktig. Selv vil jeg helst anbefale å bruke ormekur bare når det er påvisk infeksjon (husk: MIN personlige mening!). I vanlig veterinærpraksis anbefales altså 3-4 ganger i året hvis det er en utekatt som jakter.

For å komme innpå dette med priser og væsketerapi: Veterinærpraksis er ikke sponset av staten. Det er ikke tilskudd på samme måte som hos mennesker. Derfor blir det fort dyrt å gå til veterinæren. Når det gjelder væskebehandling er det ikke alltid man KAN gi væske subcutant (under huden med sprøyte). Det avhender ag HVOR mye væske som skal gis, hvilken lidelse dyret har, og hvilken type væske det er snakk om at dyret skal ha. I enkelte tilfeller KLARER ikke kroppen å suge opp væske fra under hunden (f.eks sjokk). Det å gi væske under huden kan være smertefullt for dyret fordi det legger seg som "kuler" under huden som strekker litt, i tillegg til at man må stikke flere ganger+ endre retning på nåla som sprøyter inn væsken, noe som kan gi ekstra ubehag og unødvendig fare for infeksjon. Målet er å gi effektiv behandling og at dyret skal lide minst mulig. Intravenøs vøskebehandling (der man legger kateter inn i venen) er effektivt, og man kan lett regulere hastighet og mengde, i tillegg til at det er minimal plage for dyret.

Det er synd å høre at ikke klinikken du var på med katten din passa på at katten din fikk ordentlig behandling og oppsyn. Det er her dyrepleierne kommer inn i bildet for god oppfølging og stell av dyrene. Dessverre er det mange klinikken som tar inn ungdommer fra gata og lærer dem opp (men langt ifra tilstrekkelig!!!!!!!). Dette gjør de for å spare penger. Av og til jobber veterinærene så og si uten assistenter, noe som fører til at de behandler en pasient, og går videre til neste, slik at de ikke har mulighet til å følge opp dyrene og behandlingen de har blitt satt på. Dette er tragisk!

Hele tiden mens jeg jobber, sjekker jeg kontinuerlig opp om pasientene, at dryppet går som det skal, at puls, pust, avføring og urin, matlyst og temperatur er normal. Jeg håper bare at klinikkene får øynene opp for hvor viktig det er å ha skikkelig utdannede dyrepleiere for å oppnå best mulig service til kunder og ikke minst PASIENTENE (dyrene)!

Dette var ikke på noen måte ment som en reprimade til noen! Jeg ville bare komme med informasjon og synspunkter som jeg syntes passet i denne sammenhengen.