|
Sv: Å ikke spise frokost
Jeg tenkte i morges at det å spise om morgenen på mange måter kan være som å sitte i sofaen og spise potetgull mens man ser på tv - en vane. Og at det å spise frokost er så innprentet i oss at dersom man motstrider det blir man stemplet som avvikende.
Nå har jeg testet, og jeg tror det stemmer at det er en vane for meg. Er sulten nå, men venter litt med å spise - til det er lunsj på jobben. Joda, vet at man skal spise når man er sulten, men om 20 små minutter får kroppen. Jeg er ikke sløv eller skjelven, som jeg ville vært da jeg spiste høykarbo, men ganske klar og oppegående. Det bare rumler i magen. |