[vaskeklut]

Enig med Imse her.

Jeg syns også det er verre å holde seg til å spise riktig om jeg har småutskeielser ofte. Nå har jeg dog en avtale med meg selv om at det er lov å skeie ut en gang i blant, men da er det den ene dagen, og da er det ikke lov på flere uker etterpå. Så får jeg tenke etter da, om det er verdt det den gangen, eller om jeg skal spare utskeiingen til en annen anledning. Dessuten, er det virkelig så urettferdig å ikke kunne spise det som ødelegger for kroppen din? Du har jo valgt selv å begynne med lavkarbo, og med det hører det med at man må endre leve- og tenkesett. Når man har gått en stund på lavkarbo og plutselig dytter i seg skikkelig høykarbo, kjenner man det (som regel) på kroppen, at dette ikke er bra. For min del reagerer jeg med at jeg får skikkelig høy puls, vondt i magen og jeg skjelver. Og det får meg til å tenke at det er f*en ikke verdt den skåla med sjokolade eller potetgull, å forgifte kroppen så sykt.

Jeg måtte faktisk innse at jeg måtte hive ut alt av høykarbomatvarer før jeg klarte å la være å tenke på det. Så jeg fylte opp to bæreposer med alt av ris, pasta, godteri osvosv som jeg hadde liggende og gav bort!

Det ordner seg!