[Kula]

Jeg tror jeg er uenig med Nina Karin Monsen i det meste, unntatt ett godt utsagn hun hadde; Vi lever i de sårede følelsers tyranni.

Når man er feit, hvorfor i all veren blir man såret hvis noen gir uttrykk for at de syns du er feit og anbefaler at du gjør noe med det? Det er vel ganske enkelt å sortere ut kommentarer som er ment ondskapsfullt og de som er vennlig ment? Barn er ærlige; jeg husker for noen få år siden da jeg hadde barn i barnehage, og en flokk stilte seg rundt meg og lurte på "hvorfor har du så tjukk mage?". Skulle jeg bli såret?

Som tidligere røyker ble jeg vant med at gud-og-hvermann kom med sine anbefalinger om røykeslutt. Jeg ble irritert, ja. Såret? Nei.

Du kjenner antakelig broren din godt, så kjør på. Gi ham Skaldeman-boken "Spis deg ned i vekt" samt en forsikring om at det er godt ment. Fortell ham at du kan være kostholdskonsulent hvis han ønsker. Hvis han fatter interesse for budskapet er det bra, hvis ikke har du gjort det du kan gjøre. Videre mas er da helt bortkastet - han er jo mann!



-