[Margrethe]

Opprinnelig lagt inn av Veggpryd, her.

Det er da heller ikke snakk om å legge skyld på noen - det blir litt vel enkelt. Men, jeg mener at med de matvanene som rår i dag, er det ikke rart av vi blir overvektige og har vanskeligheter med å gå ned i vekt. Når man da i tillegg får råd som ikke virker (spis mindre, tren mer), er det heller ikke rart man blir en smule oppgitt.

Som jeg skrev, for noen er det kun lavkarbo som fungerer. Men jeg er ikke enig i at det er det eneste riktige valget for alle. De som som deg, altsaa overvektige og ikke overspiser, er noe annet enn dem som aldri prover helhjertet. For meg var det saa enkelt som aa spise mindre og trene mer. Men jeg lyktes jeg aldri for jeg provde helhjertet - det er stor forskjell paa aa spise litt mindre i tre uker og haape paa mirakler og paa aa faktisk loggfore, trene og ville gaa ned i vekt over et lengre tidsrom. Saa jeg er gjerne farget av egne erfaringer - men jeg tror mange overvektige gir opp ved forste kneik og derfor fortsatt er overvektige. Saann var det iallefall for meg i mange aar.

Jeg er nok av de heldige som gaar ned i vekt naar jeg reduserer kaloriinntaket, hvordan jeg reduserer det har mindre aa si for min del. Men jeg blir mer mett av proteiner og noe sunt fett enn jeg blir av raske karbohydrater, derfor har jeg mer tro paa aa holde meg nede denne gangen. Naa er jeg mett paa mine 12-1600 kcal, mer mett enn hva brod og poteter gjor meg. Da er sjansen for aa spise for mye redusert stort. Dessuten har jeg ingen samboer som kan flytte ut og gi meg ekstremt behov for aa begrave sorg i sjokolade


Tilbake til traadstarters faktiske sporsmaal:
Jeg er helt overbevist om at dette er noe man maa gjore og ville selv. Egne erfaringer er at for jeg virkelig ville det selv, saa skjedde det lite. Hva med aa invitere til middag, lavkarbo saadann, litt oftere saa kan du iallefall vise frem mangfoldet?