Før var jeg veldig tjukk i huet (på mange måtet ). Og når jeg nå ser bilder fra den tida lurer jeg på hvorfor jeg ikke så at jeg faktisk så ganske bra ut... Altså, jeg brukte levis i 31", og til meg å være som aldri har vært slank så er det lite! Og så mye jeg stresset for å slanke meg, hver dag, hvert minutt malte det i hodet mitt alt jeg ikke kunne gjøre og si jeg som ikke var tynn... Også møtte jeg veggen engang på begynnelsen av 2000-tallet. Og isolerte meg og gikk opp sikkert 30 kg. Da begynte jeg å ligne på det som hele tida hadde vært inni hodet mitt. Nå....veit jeg ikke. Jeg har nok et litt slankere bilde av meg selv enn det bilder viser, samtidig så er det liksom... meg. Jeg tenker ikke på det sånn jeg gjorde før, og kjenner det ikke minutt som før. Kanskje jeg har "settled"?