[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Ja ... Jeg ble skikkelig skuffa! Hva er det som er så skummelt med å bli hjemsøkt av råtne lik, liksom? Åkej, jeg hadde sikkert ikke digga det selv, hehe, men jeg likte jo Rose Red-filmene, og Diary of Ellen Rimbauer også (som heldigvis skorter på teite monstre), og, jeg kan ikke huske fra sist jeg så dem at det var med. Det er ikke monstrene som er skumle i filmen, ikke i det hele tatt, det er hva som skjer med folkene som er inne i Rose Red som kunne ha frika meg ut i større grad dersom det hadde vært lagt mer vekt på det psykologiske. Når hun hushjelper åpner opp for han journalisten, sånn som hun så ut for åtti år siden frøs jeg litt på ryggen. Når hun senere dukker opp som et fullstendig inntørka lik så bare himla jeg med øya. Samme med en av de som er med på feltturen, hun er død den ene dagen, og dagen etter når hun liksom spøker ser det ut som om hun har vært død i en uke. Halooo!

Åh, jeg ser ikke på råtne lik som monstre. De ER jo i teorien det ... Forsåvidt ... Men jeg har liksom ikke sett på dem som monstre, de er bare døde, ekle folk. Monstre er sånne digre beist som ser unaturlige ut. Ikke det at råtne, levende lik er så naturlige, høhø, men allikevel, du vet sikkert hva jeg mener. Råtne lik er liksom allikevel mennesker, monstre blir noe annet, hvertfall i mitt hode. Mulig mitt hode ikke er helt oppegående, det er jeg klar over. :knegg:

Råtne lik og spøkelser og sånt er faktisk det som skremmer meg mest i filmer. Men det må være gjennomført da. Et kritthvitt skjelett som løper etter noen folk er ikke min greie altså, det må være stemning over det. Jeg elsket RR, og ble spesielt skremt av de ekle, råtne likene. :angst: