[Løvetann]

For å komme litt tilbake til noe av det du skrev i dine første innlegg:

1) Det plager deg at du skal ned så mye som 35 kilo, og du blir trist ved å tenke på at du da fortsatt kan være overvektig.
Jeg tror du kommer til å se kjempeflott ut, og føle deg fantastisk lett, om du klarer å gå ned 35 kilo! Det er akkurat det samme som er mitt prosjekt, og jeg har gitt meg selv flere år og har valgt å blåse i hva generelle høyde-/vekttabeller sier om saken. Målet må være DITT, ingen andres.
Siden ifjor har jeg gått ned 13-14 kilo, og oppnådd mange fordeler: det er lettere å bøye seg, jeg kan handle en del klær i vanlige butikker osv. osv. Kanskje er det lettere å ha se på de små målene og glede seg over delseirene, enn å fokusere på endepunktet?
Og så er det altså viktig at du skal ha det godt underveis! Med små barn trenger du overskudd og glede.

2) Amming.
Du gjør en fantastisk innsats for ungen din ved å ha ammet så lenge, all ære til deg! (Jeg sluttet tidlig med amming for nr. 2 og angrer fortsatt på det.) Jeg forstår veldig godt at du ikke vil ta tabletter eller følge en diett som gjør at du må avslutte ammingen nå.

3) Sukkersuget du beskriver.
For meg er det slik at ketogen diett har fjernet alt sukkersug. I mange år trøstespiste jeg Napoleonskaker, sjokolader etc. fordi kroppen ropte på det + at det føltes som det ville ta knekken på trettheten. Alt dette suget er forsvunnet, jeg legger nesten ikke merke til disse varene i butikken lenger. Kanskje er du inne i en litt ond sirkel med at du har krom-mangel og får lyst på søtt, så spiser du det (som du ikke tåler og) som igjen fører til økt krommangel? Ofte er det vi har mest "craving" på nettopp slikt vi ikke tåler. (For min del var det søtt, brød etc.)
Du kan prøve å anskaffet deg en boks kromtabletter i en helsekostbutikk og kutte ut alle de "hvite karbene" i en måned. Vær konsekvent og streng i de fire ukene! Kanskje kan du komme ut av dette? Underveis må du huske at kroppen trenger tid for å stille seg om, den husker jo godt hvordan du pleide å gjøre det. Når man får brutt vanen, er mye gjort!

4) Legen din, som åpenbart er opplært til kaloritelling og lavfettdiett - det er et problem akkurat nå!
Etter min erfaring fører lavfett og kaloritelling bare inn i økt vekt, dårligere humør og konstant sult. Man får det bedre og blir mer fornøyd med lavkarbo og mer fett i kosten.
Her tror jeg du må stå opp for deg selv, slik at du kan få støtte av en fagperson. Det kan være legen din eller en annen lege/ernæringskyndig.
Forslag: Les om lavkarbo, Fedon, etc. - evt. kopier opp noen sider som oppsummerer det viktigste.
Neste gang du er hos legen forteller du at du har tenkt over situasjonen, at du har lest deg opp på saken og at du vil prøve lavkarbodiett.
Så spør du legen
1) om hun/han er villig til å støtte deg og
2) om vedkommende har kunnskap om lavkarbodietter.
Ikke spør legen om han/hun har "tro" på lavkarbo - leger som ikke har tro på det har rett og slett ikke satt seg inn i det!
Hvis legen ikke kan svare positivt på dine to spørsmål, så kan du bare rolig si at da vil du lete etter en lege som kan. Ingen av dere har grunn til å bli sure, det er bare et spørsmål om å finne sin "match" her.

Så lenge du ammer, er det nok tryggest å følge en lavkarbodiett à la Fedon. Men når du er ferdig med ammingen kan du prøve ketolyse, Atkins el.l. for å få fart på sakene. Men kjære deg, gi deg tid og ta litt av gangen. Og pass på å ha det godt underveis, det er viktig både for deg og familien.

Lykke til!