[jvb]

Opprinnelig lagt inn av Happiness, her.

Takk
Jeg går egentlig nesten ikke ut mer, annet enn på skolen, og for å ta bussen for å hente ungene i bhg... Litt deprimert kanksje. Masse kaos i livet.
Masse ansvar på meg alene. Men jeg skal nok komme meg ovenpå igjen.
Hvordan lager jeg meg journal her inne?
Kanksje det gir meg mer motivasjon?
I morgen skal jeg begynne å ta bussen til bhg med guttene, og gå hjem.. det tar 25min effektiv gange. Da går jeg kanskje ikke rett i senga etter å ha levert de heller.

Hei igjen

Du har masse ansvar på deg alene, sier du - og jeg er ikke i tvil om at det er akkurat sånn du føler det. Kan jeg også tippe på at det er masse forventninger til at du skal gjøre sånn og sånn?

Jeg skal ikke stille deg noen retoriske spørsmål denne gangen - men heller be deg huske på en ting: Det er slett ikke sikkert andre mennesker har disse forventningene til deg som DU tror at de har. Hvis du er "snill pike" så tar du til deg ting DU TROR de andre synes at du burde, og så prøver du å gjøre absolutt alt selv. Du blir mer og mer stresset over alt du må gjøre, som du ikke har tid til, og til slutt så føler du kanskje at du ikke har kontroll over livet ditt.

Og snudd litt på hodet og satt på spissen vil jeg også spekulere i at problemet ditt er ikke at du er overvektig - du er overvektig på grunn av andre ting i livet ditt.

Jeg har ingen formell bakgrunn for å gi deg faglige, kvalifiserte råd, men jeg vet av egen erfaring at hvis "alt" er kaotisk så kan det være en utrolig lettelse i seg selv å snakke med problemene med noen som vet hva de holder på med. Det er INGEN skam i å be om hjelp! Du må uansett løse problemene dine selv, men det går så ufattelig mye lettere når noen peker ut en retning for deg. Jeg er ikke et sekund i tvil om at du har det i deg å få orden på livet ditt; men jeg tror noen må peke deg i riktig retning.

At du er her på forumet er et tegn på at du har lyst til å gjøre noe med hvordan du har det, og DET er jo helt supert!

Selv brukte jeg mange år med forferdelig dårlig samvittighet, selvpålagt stress og depresjoner på å innse at jeg ikke klarte å fikse alt selv.

Jeg håper ikke du oppfatter meg som frekk som skriver det her, og jeg vil understreke at alt er bra ment - og at jeg kun baserer meg på det du skriver og mine helt egne erfaringer!