[Photobscura]

Jeg fikk det gamle helsekortet mitt av mamma for kort tid siden. Det er nesten litt snodig å se at jeg var undervektig fram til tre års alder. Fra jeg var seks sju år så var jeg ganske lubben nemlig.
Så jeg lever liksom litt på det, at en gang for omtrent søtten atten år siden så var jeg skikkelig tynn .

Det som kanskje plager meg litt i dag, med tanke på den voldsomme vektøkningen jeg opplevde som tolvåring, som forsvant like fort som den kom var arrogansen hos legen som sa til moren min mens jeg satt ved siden av at de ikke måtte gi meg så mye mat. Og som ikke trodde på mamma da hun sa at det ikke var tilfelle, og at de var strikse på godterier og sånn. For overspising og inaktivitet var jo så klart den eneste forklaringa . Det var ingen som stilte noen spørsmål om det f.eks var noe hormonelt i veien når noe så abnormt skjedde, og da kan man jo spørre seg hvor mye nytte man kan ha av å veie unger tre ganger på ti år, når det fortsatt er den rådende tankegangen å spise mindre og trene mer. Jeg var kjempeaktiv som kid, og spiste som alle andre. Smugspise og sånn lærte jeg meg først etter at jeg ble satt på skikkelig fettrestrikt diett, uten mat etter kl seks, skummamelk, brød uten margarin etc.
Ja nå ble det dette litt personlig, men jeg vet at dette fortsatt praktiseres i stor grad når man prøver å vektregulere barn, og det føles veldig håpløst når jeg har opplevd det selv, og det bare førte til skam og nederlagsføleler for min del.