Sv: Panikkanfall..
Panikkanfall er jææævlig ja. Jeg slet selv med det i mange år. Men NÅ er det lenge siden jeg hadde anfall sist. Husker faktisk ikke sist jeg hadde det.
Hos meg var det det å MØTE angsten som "kurerte" meg. Samt det at jeg begynte på lavkarbo. Jeg KAN av og til merke at angsten murrer laaangt unna hvis jeg spiser mye karbo. Så det med lavkarbo er kanskje mest psykisk betinga og ikke medisinsk, vet ikke, men så lenge det funker for meg er det ok.
Med å MØTE angsten mener jeg å bare la angsten komme; kjenn at den brer over deg. Du DØR ikke av den og den er ikke farlig, bare utrolig jævlig. Si til angsten at du ikke bryr deg om den, si at den ikke er farlig og at DU er sterkere enn den. Sikkert lettere sagt enn gjort .
Følelsen av å mulig miste kontrollen over seg selv er ganske vanlig ved anfall, og det er da DU prøver ta kontrollen ved bla å puste "rundt ei fyrstikkeske"; pust sakte inn i 4 sek, hold pusten i 2 sek, pust ut igjen i 4 sek, hold pusten igjen i 2 sek. Gjenta dette maange ganger. Konsentrer deg om det.
MØT angsten, ikke unngå den, da kommer du fortere over den.
Ønsker deg alt godt og god bedring. 
__________________
Æ står han a! ♥
|