[frkprym]

Sprekker fordi belønningssystemet er inngravert i hjernebarken tror jeg. Kroppen husker en handling som førte til en positiv opplevelse. Og det er jo det man får når man spiser sukker/hvetemel e.l. Kroppen gir deg en "rus". Det er den rusen man søker tilbake til. Man får ikke den rusen av å spise lavkarbomat. Og siden man bare kjenner en måte å få det til på, benytter man seg av samme metode. Og det tar laaang tid før merkene i hjernebarken har blitt tettet igjen (eller slitt bort?) og den fysiske hukommelsen er borte.

Selv har jeg nylig proppet i meg sjokolade. Det smakte ikke så godt som det gjorde før. Det ga meg ikke den rusen jeg søkte. Resultatet ble at jeg gjorde det samme veldig kort tid etterpå, fordi jeg ikke fikk tilfredsstillelse. (Og migrene, hvor dum kan man være??)

Og når jeg sier "man" over, mener jeg selvsagt MEG.

Og til oppsummering slo deg meg akkurat nå: når folk sier "jeg kunne aldri sluttet å spise brød/poteter/sjokolade" tror de at de har tatt et bevisst valg, men i stedet har de blitt fanget i fysisk avhengighet. Men når man bare gjør som man får beskjed om fra foreldre, skole, myndigheter, lege etc så kan man umulig gjøre noe galt? Neste gang noen sier det, bør svaret være: nettopp derfor bør du slutte, vil du virkelig la ditt avhengighetsbehov styre deg?
Alternativt: Husk på det neste gang du tenker om en alkoholiker/røyker/stoffmisbruker at de kan jo bare slutte, eller de var jo dumme i utgangspunktet - husk da på din egen avhengighet!

Og neste gang du ser på hun tjukke/feite/enorme dama på toget/bussen/skolen/jobben og tenker i ditt stille sinn: ser hun ikke at hun må spise mindre? Du som selv ikke kan kutte ut brød!
(og jeg går her ikke inn på hva det eventuelt ville hjelpe denne dama å spise mindre når maten hun får beskjed om å spise er helt feil)