[Leif]

Hei
Tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan jeg har opplevd mitt eksperiment med lavkarbokosthold. Jeg er snart 40 år og har en bmi på rundt 22,5-23. Jeg har frem til jeg var ca 32-33 år kunnet spise det jeg ville uten å legge på meg. Etter den tid har det vokst frem en bilring rundt midjen. Siden jeg ikke har vært vant med det har jeg prøvd utallige måter å bli kvitt denne "ringen" på men lite har lykkes. Jeg har vært trofast leser av mat&helse siden 2003 og tenkte at lavkarbo kosthold har jeg jo ikke prøvd. De ser jo så spreke ut hele gjengen i det bladet der (selv om at jeg har hørt fra en kollega at de trener som gale) Nok om det. Jeg begynte å bla i gamle blader og leste noen bøker (atkins, lutz, andersen) og fant ut at jeg skulle gå litt hardt ut med å komme meg i ketose. Det var knallhardt (selv om jeg er ikke er overvektig vil jeg kalle meg sukkeravhengig) Ånde som en kloakkrotte, svimmel, tørr som sandpapir i munnen og slakk på trening. Jeg trener ca 3-4 ganger i uka og har som mål å gå et langt turrenn på ski med fett som næringskilde. Min samboer som har som mål å ta av 10-15 kg er også med meg på dette mateksperimentet. Vel,vel etter ca 14 dager i ketose følte jeg meg såpass elendig at jeg startet å spise litt mer karbo i form av cornells rundstykker. I tillegg bestod maten min av et haug med egg, fløte, smør, kjøtt, ost, seterrømme, brokkoli og blomkål. Dette er vel ca 3 uker siden. Jeg har negative og positive erfaringer med dette eksperimentet.
De negative er de bivirkningene som jeg skrev ovenfor samt en oppblussing av halsbrann som jeg ikke har hatt på mange år. Skjønner ikke helt hvilke matvarer jeg reagerer på men...... Har ikke hatt endring i vekt og bilringen er fortsatt på plass. I tillegg gjør jo dette kostholdet et solid innhogg i lommeboka. Og så er det jo alle de som skal sko seg på vitaminer og andre kosttilskudd som ingen egentlig vet om virker men man tar det for sikkerhets skyld.
Positiver erfaringer er at jeg ikke opplever humørsvingninger på samme måte som før. Jeg kan rett og slett bli sinna ved lavt blodsukker (sier sambo) Jeg kan gå lengre uten å spise. Treningsmessig har det skjedd et eller annet. Jeg får høyere puls i starten og føler at nå er jeg helt ferdig. Etter en stund får liksom kroppen "startet" seg opp, og jeg føler at jeg kan holde på i evigheter. Dette lover jo bra i forhold til mitt treningsmål selv om jeg ikke har testet meg skikkelig fysisk enda.
Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg kommer til å holde på med dette kostholdet over lengre tid. Jeg har jo ikke den samme motivasjonen som mange av dere med at jeg trenger å gå mye ned i vekt. Målet mitt er som sagt bedre helse, bedre fysisk form, litt mer muskler og generelt å være mer opplagt.
Jeg merker godt at det er hardt å snu på et kosthold som man har hatt i nesten 40 år og som man ikke er sikker på om er bra for en.
Vel, dette var litt om mine erfaringer selv om dette kanskje ikke er så relevant for så mange av forumets medlemmer. Jeg har inntrykk av at de aller fleste har overvektsproblematikk men jeg synes nå det er mye interessant å lese lell..

Leif