[Lillebille]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Heldigvis er ulver ingen stor trussel for mennesker, hunder derimot ...

For mange år siden var jeg på slektstreff i Elgå (ved Femund), jeg og fetteren min tok en all nighter, og i sekstiden ga han opp og gikk og la seg. Jeg ble sittende ute, noen hundre meter fra sjøen med en liten granskog mellom meg og vannet og så på soloppgangen mens jeg nyktra opp. Det var litt det samme som trådstarter beskrev, fullstendig stille, samt at det lå litt morgentåke langs bakken, og det føltes nesten som om jeg var fullstendig alene i verden. Så hører jeg fra nede ved sjøen, langtrukne ulvehyl. Det var flere ulver, umulig å si hvor mange, men det var helt utrolig magisk! Det ga seg etter kort tid, men jeg ble sittende igjen ganske lenge og bare følte meg klink edru og i ett med naturen

Åhh, for en fantastisk opplevelse, noe en aldri glemmer..

Problemet med hunder, f.eks jakthunder som jager løse, er at spesielt ulven ser på dem som konkurrenter i matfatet og de kan tirre en bjørn ganske så ettertrykkelig med ilter gneldring. Bjørnen løper etter hunden, som igjen løper til eieren sin for å søke tilflukt…

Det hører med til bjørnehistorien at venninnen min og jeg ble bedt av rovvilttilsynet i området om å dra tilbake til stedet bjørnen ble sett for å se etter spor, og så rapportere tilbake til dem.

To damer skulle gå inn i bjørneland uten noen som helst beskyttelse..hmm…vi trodde ikke våre egne ører..

Vi tenkte på det i noen timer. Siden vi kunne parkere bilen på oversiden like ved der bjørnen hadde blitt observert, bestemte vi oss for å gjøre et forsøk. Det var ca. 200 meter fra bilen og ned dit hvor venninnen min hadde sett bjørnen.

Så dro vi av gårde og parkerte bilen. Hundene lot vi være hjemme. Vi var livredde, selv om vi regnet med at bjørnen sikkert var over alle hauger for lengst. De kan vandre langt bare i løpet av ett døgn. Og OM den fortsatt var i området, ville den nok stikke av så fort den fikk ferten av oss…
Men vi kunne jo ikke være sikre, hva om den dukket opp bak en sten eller bak et tre og avskar oss fra retrettmuligheten til bilen?

Vi brukte over én time på å komme oss de 200 m ned dit, hver av oss hadde en lang kjepp som vi dunket litt i trestammer og stener med. Og spor, det fant vi. Rett ved bilen!