Et par betraktninger etter å ha vært på Ketolysekuren noen ganger ...
Jeg har gjort meg noen tanker nå som jeg er har begynt på den tredje runden på Ketolyse. Det er ikke sikkert alle kjenner seg igjen i det jeg skriver, men jeg håper uansett at noen kan ha nytte av hvilke konklusjoner jeg har kommet til for egen del:
1. Om dette er første gang du slanker deg eller prøver lavkarbo/ketolyse, grip sjansen! Vektnedgangen min på første forsøk var fenomenal. Jeg er veldig irritert på meg selv for at jeg rundet av for tidlig, og at jeg fortsatt kunne plukket av meg 20 kilo til. Men tanken ble etterhvert at dette var en mirakelkur jeg kunne forsette på når jeg ville, den var jo så effektiv. Dengang ei: Ved forsøk nummer to var verktnedgangen langt mer moderat. Dette førte til at motivasjonen sank, og etter et par måneder begynte jeg å¨tulle med spisedager, lassevis av sukkerfritt godteri og litt for mye nei-mat. Resultatet ble faktisk en vektoppgang om man ser denne perioden under ett.
2. Selv om ketlysekuren åpner for et variert kosthold og mange muligheter, fungerer det bedre for meg om jeg bruker mindre tid og tankevirksomhet på mat. En periode lagde jeg og spiste alt for mye mat, jeg brukte ulike retter som belønning og alt for mye tid på å tilfredsstille ulike "cravings" jeg hadde. For meg fungerer det bedre om jeg forsøker å tenke minst mulig på mat, holder meg til enkle ting som jeg vet ikke er "risikomat" og belønner meg med andre ting enn det som går inn i brødsaksa. Ved å tenke slik har jeg også sluttet å bekymre meg over julebord og andre festligheter: Jeg hverken må eller bør spise alt mulig rart, men prøver istedet å glede meg over godt selskap. Mat kommer i annen eller tredje rekke.
3. Før spiste jeg lassevis med godteri. Om godteri ikke var tilgjengelig gikk det i andre raske karbohydrater. Jeg er rett og slett sukkeravhengig. Derfor er det lite lurt av meg å erstatte godteri med sukkerfire alternativer. Jeg ser det som en uvane jeg ønsker å kvitte meg med på sikt. Av erfaring vet jeg (nå) at det tar ca. tre dager med sukkerfri diett (og hodepine) før jeg slutter å tenke på godteri. Kunstige søtsaker spolerer dette for meg. Jeg har kuttet ut light-brus og splenda nå i fjorten dager, og føler meg mye bedre og mer motivert. Ungenes godteri ligger trygt i skapet, synet av en sjokoladebit utløser ikke lenger panikkfølelse.
Håper iallefall noen drar nytte av dette. For meg har det vært dyrekjøpte erfaringer som jeg nå baserer slankingen min på. Ønsker alle en god forjulstid og et mange kilo lettere nyttår 
__________________
|