[Lasse]

Har selv opplevd noe av det samme. Man kommer til et punkt hvor man er lei av å slanke seg. Det er kanskje mer en "opprørsfølelse" mot kjedelig kost enn at man er sulten på annen mat.

At man er lei av lavkarbo-kosthold betyr ikke at man må spise masse høykarbo-mat. Dessverre ender man ofte opp med å spise masse slik mat, og den dårlige samvittigheten kveles av at man sier til seg selv at "dette har jeg fortjent", "fy søren som jeg har lidd under slankinga" etc. Dermed blir det enda verre å motivere seg. Spriket mellom hva men vet er bra for en og hva man faktisk gjør blir større, og man føler seg enda mer elendig. Selvmedlidenhet gjør svak.

Prøv å se forskjell på at du er lei lavkarbokostholdet og at du får lyst til å proppe deg med "nei-mat". Det ene er greit, det andre er ikke. Belønn deg selv på andre måter - bestem deg for å kjøpe noe du har hatt lyst på lenge om du er "snill" mot deg selv igjen. Prøv å tenke mindre på mat. Ring noen venner du ikke har hørt fra på lenge, sørg for at du er opptatt med andre ting. Sett i gang med et prosjekt. Kom deg ut av huset og gå deg en tur hver dag. Det hjelper på humøret og selvfølelsen. Viktigst: Vær sammen med andre, snakk om vekta og la dem rose deg for vekttapet. Den beste medisinen er når man hører fra andre at man har gått ned og at man er viljesterk.