Om en uke (5. januar) har vår familie levd lavkarbo i nøyaktig ett år. En ting er at både jeg og madamen har gått fra å være over grensen til fedme til å bli slanke igjen. Er selvfølgelig svært lykkelige for det isolert sett. Men det viktigste er hva lavkarbolivet gjør med den mentale og fysiske helsen, og livsgleden generelt. Jeg har merket meg at stadig flere på forumet lurer på når og hvordan de kan starte å spise "normalt" igjen, eller hvordan de best kan planlegge for utskeielser. Andre lurer på hvordan de kan fortsette å gi øvrig familie "normal" mat samtidig som de selv slanker seg. Jeg vil også driste meg til å påstå at langt flere spør om oppskrifter på diverse erstatninger for usunne karbohydrater, heller enn gode oppskrifter på GOD mat. Hvorfor er det slik? Innebærer lavkarbolivet noen form for forsakelse, mindre matglede, fravær av "kos" eller helsefare? Svaret er et soleklart nei til alt dette. Tvert i mot. Det handler bare om kunnskap. Lavkarbo er sunt, det er godt, og det åpner for mye mer spennende mat enn etter min mening et dødstrist lavkalorikosthold. Noen som har smakt bearnaise med frisk estragon, fløte og meierismør side om side med en (sukker)posevariant med margarin og skummet melk? Jeg vet i hvert fall hva jeg velger.

I vår familie spiser vi altså lavkarbo, både store og små. Vi teller ikke lenger karbohydratene, men ved å fjerne kanskje 10-15 matvarer fra den anbefalte norske handlelisten, i tillegg til alt av halvfabrikata, begrenser karboinntaket seg ned mot et ketogent nivå helt av seg selv. Mer skal det ikke til. Vennene til barna våre sier de ikke får bedre mat noe annet sted, Vi praktiserer åpent hus, og har daglig besøk av haugevis av "kresne" ungdomsskoleelever som langer innpå sunn og deilig lavkarbomat.

Så her har jeg laget en liten (men på ingen måte utfyllende) 10-punktsliste over hva lavkarbolivet har gitt oss:

1. Normal og stabil vekt
2. Kraftig forbedrede blodverdier og andre måleparametre for god helse
3. Ufattelig mye mer energi og overskudd
4. Mine Menieresanfall (øresykdom/øresus/svimmelhet) har forsvunnet helt
5. Snorkingen er historie (sammen med andre kroppslyder)
6. Madamen har blitt tilnærmet 100% frisk fra Fibromyalgi
7. Sexlivet...
8. Bedre selvfølelse, mer utadvendte og sosiale
9. Barna gjør det enda bedre på trening (8-10 timer per uke) og på skolen
10. Tro det eller ei, men et mye lavere matbudsjett enn før, og det til tross for at vi lager alt fra bunn av med rene råvarer

Dette var bare noe av uendelig mange fordeler ved lavkarbo. Ville bare dele dette med nye medlemmer. Og glem alt dere har hørt om å ta pause etter 6 måneder, opptrapping, og annet tullprat. Pause fra hva? Opptrapping TIL hva? Dette er kostholdet vi er skapt for å spise. Av de tre næringsstoffene kan vi ikke leve uten fett og proteiner, men mennesket kan (og har) levd fra vugge til grav uten karbohydrater. For egen del gikk jeg ned 27 kilo på 6 måneder, for deretter å holde meg helt stabil på normalvekt i ytterligere 6 måneder, uten å forandre på noe som helst når målet var nådd. Sjefen i huset har tilsvarende resultater. Barna var slanke i utgangspunktet, og har ikke forandret seg i det hele tatt. Og slik har vi definitivt tenkt å fortsette.

Så lykke til, alle 2010-startere. Dette er til de grader verdt å bruke tid på å sette seg inn i!