Jeg tror det er på tide å ta opp igjen en diskusjon om vektreduksjon/vektøkning på et fullstendig grunnleggende plan, uavhengig av kostholdsfilosofi og antall gram av det ene eller det andre.

Endring i kroppsmasse = Energi inn - Energi ut

Dette bygger på den første termodynamikkloven som sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne. Ligningen over er med andre ord universell og allmengyldig. Den kan ikke motsies. Aldri. Videre er måleenheten for energi faktisk kalorier. Å fornekte betydningen av kalorier er derfor en av dette forumets største og mørkeste skylapper. Men det betyr slett ikke at lavkarbo.no ikke har noe eksistensberettigelse. Tvert i mot! Read on.

Umiddelbart vil mange som ser ligningen over, tenke at da er det bare snakk om å spise færre kalorier og trene mer, så blir man tynnere. Dere er i godt selskap. Fett inneholder dobbelt så mange kalorier som protieiner og karbohydrater, så da gir det vel størst gevinst å redusere på fettet. Hilsen Christian Drevon. Men det fullstendig feil. Heldigvis! Ellers var vi virkelig slappfisker med dårlig moral, alle vi som har slitt med vekten. Hvis det bare var så enkelt, mener jeg.

Ligningen, dvs. termodynamikkloven, sier nemlig ingenting om årsak og virkning, eller hva som påvirker hva. Den sier bare at overskudd av energi (kalorier) i en organisme fører til at organismen øker i omfang, og tilsvarende at et underskudd fører til at den minsker. Men den sier ikke noe om hvordan overskuddet eller underskuddet oppstår og hvilke krefter som påvirker de enkelte delene av ligningen. Hva gir sult? Hva fører til aktivitet? Hvordan påvirkes sult og aktivitet av kroppsmassen? Hva styrer kroppstemperaturen? Hva er det som får fettcellene til å frigjøre energi, og hva er det som får dem til å lagre energi (de gjør sjelden begge deler samtidig). Hva er i det hele tatt overskudd og hva er underskudd på et individuelt plan? Og hva er den mest effektive måten å påvirke over- og underskuddet? DET er hva hele fedmediskusjonen burde handle om. Ikke hvor mange kalorier det er i den ene eller andre matvaren.

"Vi kommer ikke bort fra det faktum, at hvis den fysiske aktiviteten er uendret, vil økt energiinntak føre til økt vekt". Dette er hva Grethe Roede og resten av ernæringsmafiaen forsøker å innprente oss. Men gud bedre, så uvitende og feil denne lettvinte konklusjonen er!

I løpet av 20 år, si fra vi er 15 til vi er 35 (den perioden hvor mange etablerer en varig kroppsfasong), så inntar vi ca 20 millioner kalorier, eller omtrent 25 tonn mat. Hvordan er det mulig å holde venstresiden av ligningen (vekten) konstant inennfor et par kilo når vi tilfører høyresiden hele 25 tonn energi, og har høyst variabel fysisk aktivitet og forbrenning over en så lang periode? Det sier seg selv at det må finnes noen andre mekanismer som regulerer balansen på høyre og venstresiden, som er langt mer grunnleggende og betydningsfulle enn det f.eks. Kari Jaquesson later til å tro.

Barn og unge spiser mer fordi de øker i høyde og muskelmasse. Må ungdom trene for å vokse eller få større muskler? Ville de sluttet å vokse om de spiste mindre og trente mer? Gravide spiser mer for å bygge opp et energilager til etter fødselen. Etterpå slipper kroppen mye lettere på fettet enn i løpet av graviditeten. Ingen betviler at dette er hormonelt betinget. Hvorfor er det da så komplett umulig å forestille seg at det også kan være hormoner som påvirker at kroppen velger å øke venstresiden av ligningen, også for de som verken er gravid eller tenåring?

Men det forandrer ikke gyldigheten i ligningen over. Det betyr bare at det kan være hormoner som øker sulten, øker eller senker basalmetabolismen (kroppsvarme m.m.), og ønske og behov for fysisk aktivitet. Alle deler av ligningen kan påvirkes og kan påvirke. Derfor er det som Pål sier like sannsynlig at noen trener mye fordi de er tynne og har en kropp som nekter å lagre energi, og ikke at de er tynne fordi de trener. Derfor kan også kroppen redusere "energi ut", dvs forbrenningen, fordi vi spiser for lite. Og derfor er det ikke hvor mye vi spiser som er det viktigste, men hva vi spiser. Og da ikke nødvendigvis det som har minst kalorier, men det som regulerer hormonene i den retningen vi ønsker.

Kroppen kan bare kvitte seg med så mye energi per døgn, så da må man spørre seg - HVA er det som gjør at kroppen ønsker mer energi enn den forbruker? Hvilke hormoner og mekanismer er det som gjør at akkurat min kropp ønsker å øke venstresiden av ligningen? Er det noe som kan få kroppen til å gi andre signaler, eller er jeg dømt for livet til å kjempe en hard kamp på høyresiden? Enæringsekspertene har ikke noe annet svar en høyresiden. Spis mindre, tren mer... Min påstand er at varig vektreduksjon krever en mer grunnleggende forståelse av hvordan kroppen henger sammen.

Mennesket er en ekstremt komplisert organisme. Hva som gjelder for noen, gjelder ikke for andre. Noen kropper strever etter å gjenoppbygge muskelmasse, andre etter å bygge fettreserver, reparere skader osv. Det er fullt mulig å gå ned i vekt med kalorireduksjon. Det er også fullt mulig å gå ned på kort sikt ved å øke energiforbruket gjennom trening (selv om man da må slåss mot sulten). Men det mest effektive og langsiktige er å sette seg i førersetet over kroppens signaler om å redusere seg selv.

Det er her lavkarbo kommer inn. Men det er ikke bare karbohydrater som betyr noe. Type og fordeling mellom fett og proteiner kan ha høyst forskjellig effekt. På samme måte som kalorier gir høyst forskjellig utslag hos forskjellige mennesker, kan også type og fordeling av proteiner og fett gi forskjellig utslag hos forskjellige mennesker. Det finnes ikke noe fasitsvar - og i hvert fall ingen grenser i gram som gjelder for alle. Det er derfor det er viktig å jobbe over tid med å finne ut hva som fungerer for seg. Det er ikke enkelt, og det er ikke gjort i en fei ved å følge en eller annen "kur". Men det er et sted å begynne. Og ekte kunnskap om egen kropp er i hvert fall langt å foretrekke fremfor å følge lavkalorifanatikernes myter (og for å være litt ydmyk - lavkarbofolkets myter).

Så en kalori er faktisk en kalori. Men det hjelper altså ingenting å vite det når vi snakker om fedme.

Chunky