Jeg ser at mange av de tingene vi diskuterer går igjen i andre tråder om dagen, men jeg synes det er greit å samle en generell diskusjon her.

I tråd med det første innlegget mitt, så er det faktisk slik at du over en periode må forbruke mer kalorier enn du inntar for å legge på deg, og mindre for å bli tynnere. Men denne informasjonen har ingen praktisk betydning slik den vanligvis blir brukt - det vil si å redusere på antall kalorier i maten eller begynne å trene mer. Men trening er veldig sunt, bare så det er sagt.

For hvis du begynner å spise mindre, og kroppen svarer med å forbruke mindre, så er du vel like langt? Eller den andre siden - hvis du trener mer, og kroppen svarer med å redusere forbrenningen eller bli mer sulten, går du også i null. Det er ikke her nøkkelen til vektregulering ligger.

Dyr som går i dvale, bruker sommeren på å legge på seg kroppsfett i forberedelse til vinteren, men forsøk på f.eks. ekorn viser at de legger på seg akkurat like mye om de blir sperret inne og får begrenset matmengden til samme nivå som før sommeren. Det er altså ikke hvor mye de spiser, men kroppens egen regulering av forbrenningen som gjør at de får et kalorioverskudd.

Et annet eksempel er hunnrotter som får fjernet eggstokkene, og dermed kuttet produksjonen av østrogen. De begynner å spise voldsomt og blir raskt fete. Når østrogen senere tilføres kunstig, slutter de å overspise, og vekten går tilbake til det normale. Den logiske konklusjonen er at de blir fete fordi de spiser for mye. Men så kommer det overraskende: de blir akurat like fete, selv om de ikke får mer mat enn før. Det som skjer når østrogenet kuttes, er at kaloriene lagres i fettcellene fremfor å bli tilgjengelig for rotten. Derfor spiser de mer og mer i jakt på tilgjengelig energi. De blir altså ikke fete fordi de spiser for mye, men de spiser mye fordi de sulter på cellenivå, selv om det ikke ser slik ut på utsiden.

Det finnes utallige slike undersøkelser, også på mennesker. Det er vist at noen går mer ned med 2000 kalorier enn andre gjør på 800 kalorier per dag. Det er ikke hvor mange kalorier vi spiser som bestemmer om vi blir tynne eller tykke. Det er helt andre mekanismer.

Så hvordan kan vi klare å skape et kaloriunderskudd eller overskudd hvis kroppen bare tilpasser seg inntaket?

For å ta noen viktige myter først, og forklaringen etterpå:

- Du blir ikke spesielt mett av fett. Du blir heller ikke spesielt mett av protein. Men du blir sulten av karbohydrater
- Fettet flyter ikke inn i fettcellene etter et måltid for så å blir frigjort når det er tomt for energi i kroppen
- Vi har ikke en "programmert vekt" som kroppen jobber mot
- Kroppen skiller ikke på de forskjellige typene energi (proteiner, fett, glucose) til forbrenning (men det er ikke ubetydelig hva vi spiser)
- Kroppen går ikke i dvale bare av å spise få kalorier
- Kroppen skiller ikke på energi som finnes i fordøyelsessystemet eller blodomløpet, eller energi fra fettcellene

Insulin er den drivende kraften bak både sult, metthetsfølelse og energibalanse. Hold insulinnivået lavt og spis når du er sulten, så oppnår du maksimal fettforbrenning og hindrer kannabalisering av proteiner (musklene) i kroppen.

Som nevnt ser ikke kroppen forskjell på næringsstoffene når de har blitt til energi, men prosessen rundt og frem til tilgjengelig energi er svært forskjellig. Så lenge insulinnivået er lavt, flyter det konstant fettsyrer ut fra fettcellene og inn i blodomløpet. Det som ikke umiddelbart blir brukt som energi, blir ført tilbake til fettcellene igjen. og slik sirkulerer tilgjengelig energi konstant ut og inn av fettcellene og blodomløpet. Kroppen bryr seg ikke om energien kommer utenfra gjennom kosten eller innenfra. Målet til kroppen er å dekke behovet for energi til enhver tid, også i perioder med total mangel på mat. Og det klarer den, blant annet ved å tære på muskelmasse og redusere forbrenningen. Kroppen går i dvale når den mangler energi til cellene, ikke fordi du spiser lite kalorier.

Mange har kritisert lavkarbodietter, og sier at det bare fungerer fordi du reduserer sulten. Det er helt riktig. Men ikke slik de tror. Sulten reduseres fordi kroppen klarer å frigi nok energi fra egne fettceller til å dekke opp for energibehovet, uten å ha behov for tilførsel av mat. Men kroppen klarer ikke å frigi nok energi fra fettcellene alene fra dag til dag. Derfor blir vi sultne. Det er signalet om at vi har nådd maksimal forbrenning uten å ha nok energi å tilby internt. Når insulinnivået øker, klarer ikke fettcellene å frigi energi, og vi må tilføre stadig mer av energien gjennom kosten. En del av denne energien lagres i fettcellene, men det blir ikke frigjort før insulinnivået er lavt igjen. På den måten øker vi i vekt. Det går altså helt fint å innta f.eks. 1500 kalorier gjennom kosten, men forbruke 2000. Da går du ned i vekt. Det er også fullt mulig å innta 2000 kalorier, men forbrenne 3000. osv, helt uten å trene (tallene er tatt ut av løse luften). Poenget er at så lenge du holder insulinnivået og blodsukkeret på et minimum, går du ned i vekt. Insulinresistens i fettceller og muskler gjør det vanskeligere å få et kaloriunderskudd. Insulin er det eneste hormonet som får cellene til å lagre fett. Alle andre hormoner øker fettfrigjøringen.

Defekter i hvilket som helst av de andre hormonene, spesielt vekst/kjønnshormoner, vil derfor også gjøre det vanskeligere å få til et kaloriunderskudd. Det forklarer hvorfor det er fryktelig enkelt for noen, men nesten umulig for andre å gå ned i vekt. Det har virkelig ikke noe med vilje å gjøre.

Så rådet om å spise når du er sulten, og spise til du er passe mett, er et veldig godt råd. Jo mer du spiser, jo lenger vil det ta før du blir sulten igjen, såfremt du ikke øker insulinproduksjonen. Spiser du mindre, blir du raskere sulten. Det er egentlig veldig enkelt. Og underveis mister du fett i akkurat det tempoet som er mulig for deg. Det er ikke usunt å spise lite. Det er ikke usunt å spise mye. Men det er usunt å gå sulten.

Så det er fullt mulig å leve på både høye og lave kalorimengder. Det avgjørende er hvor mye kroppen klarer å frigi selv. Og det henger igjen sammen med hvor mye insulin som skilles ut. Dette er individuelt, og derfor er det ikke mulig å gi noe tall i kalorier på hvor mye man skal spise. Og derfor har kalorikalkulatorer på nett overhodet ingenting for seg.

I praksis kan man også leve på 100% fett, men protein er nyttig til muskeloppbygging. Økte muskler gir på sikt økt forbrenning, og er en preventiv beskyttelse mot de tilfellene hvor du både spiser for lite og har for liten utsikkelse av fettsyrer til å dekke kroppens behov. Det har ikke noe med selve energien i protein å gjøre.