Jeg er helt enig med deg. Det er absolutt en fordel å ha et minstemål på kalorier. Det er bedre å spise litt for mye enn litt for lite. Og jeg vet både av egen erfaring og andre rundt meg som har startet med lavkarbo, at det kan ta uker og ofte måneder før man lærer seg å tolke signalene riktig, kanskje også før signalene faktisk blir helt riktige.

Det som også kan forstyrre sultreguleringen, er at bukspyttkjertelen skiller ut insulin i bølger. En av pionerene på dette er Gerald Grodsky. Han viste at den første bølgen kommer allerede sekunder etter at du har begynt å spise (kanskje allerede ved tanken på maten som skal komme - a la Pavlov), og lenge før glukosen dukker opp i blodbanen. Den forbereder kroppen på hva som skal komme. Denne første bølgen varer i ca 20 minutter før den ebber ut. Deretter skilles insulin ut i mer kontrollerte former. Den andre bølgen varer i flere timer. Det tar insulin ca 10 minutter før det har noen merkbar effekt på glukosenivået i blodet, så den første bølgen har som hensikt å kunne utnytte glukosen med en gang den dukker opp. Men denne første bølgen stopper fettfrigjøringen og tømmer blodbanen for glukose i påvente av mer. Dette gjør at man blir ekstra sulten rett etter at man har begynt å spise, samtidig som den normale sultreguleringen blir satt ut av spill.

Denne første bølgen av insulin blir sjelden oppdaget på tester, fordi de måles over lengre tidsperioder, typisk en halvtime, time og to timer etter at man spiser, og dermed misser legene ofte hva som skjer i de første minuttene hvor blodbanen blir tømt for næringsstoffer, fettcellene "lukkes" og sulten stiger.

Kanskje litt på siden, men jeg synes det er interessant.

Et lite tillegg: avhengigheten av karbohydrater er veldig bra dokumentert. Forskere har klart å fremprovosere abstinenser i mus som var like kraftige som opiatabstinenser.