[Photobscura]

Nå ble jeg litt usikker, men de gangene jeg har testet c-peptid har det blitt gjort fastende om morgenen.
Og med tanke på at jeg ved det tidspunktet hadde levet strikt lavkarbo over lengre tid, så vil uansett et så høyt insulinnivå (eller, insulinet er jo ikke dirkte det som måles, men c-peptid skal som en regel ligge proposjonalt med insulinet, og er letter å måle, som jeg har forstått -litt på siden), i tillegg til et såpass høyt langtidsblodsukker (som også måles fastende via glukosebelastning) tilsier jo at det er noe som holdes i hevd uten at kostholdet i seg selv får gjort særlig mye med det, foruten å ikke forverre det hele. Med så høye insulinverdier vil jo heller ikke blodsukkeret kunne bli ryddet vekk fra blodet i ønskelig grad, om jeg har fortsått det rett.
Jeg tror nok jeg hadde vært en god og feit diabetiker med uførestønad i dag om jeg ikke hadde snudd den gangen, derom er jeg i liten tvil. Så jeg har vel ikke gjort annet enn å holde kroppen i sjakk de siste årene, men etter streng beskjed fra diabetessykepleier på Lovisenberg, så er jeg fortsatt i faresonen ettersom jeg ikke har fått redusert fettprosenten min ytterligere, så min lille ''desperasjon'' går utover det helt ytterlige med en fortsatt vektreduksjon.

Jeg ble veldig inspirert her i alle fall, ikke minst etter å tråle flere tråder, for å få litt mer innsikt i hva som kan skje over tid et alt for lavt næringsinntak. Har man lavt stoffskifte fra før, så tror jeg man gjør seg selv en bjørnetjeneste å stadig ligge på et stort kaloriunderskudd. Ikke har jeg så altfor mye muskelmasse å tape heller