[Photobscura]

Jeg tror jeg har vært veldig heldig, for jeg har møtt lite motstand egentlig. Men så var jo utgangspunktet for kostholdsomleggingen min at jeg fikk diagnosen insulinresistent, og legen sa at jeg burde kuttet ut sukker og stivelsesrik mat, resten fant jeg ut på egenhånd, og da hadde jeg jo fra starten av et veldig godt argument, og fokuset ble ikke i noe stor grad på slanking.
Jeg er veldig konsekvent da, jeg spiser ikke noe jeg ikke tåler, og folk har stort sett vært flink til å legge til rette for meg. Jeg kan smake forsiktig på litt saus, men særlig lenger enn det strekker jeg meg ikke.
Det er lite middagsselskaper blant meg og mine venner, så jeg slipper jo å tenke på det, og om jeg går ut og spiser med noen en sjelden gang, så vet de fleste at jeg ikke tåler ting som poteter og desserter etc. Men vennene mine er f.eks kjempeflinke til å kjøpe inn nøtter på vorspiel og fester, i stedet for bare potetgull, når de vet at jeg kommer
Ellers er det en fordel å spise seg mett før man drar, og så eventuelt spise av det man tåler av det som er servert, om det ikke er for kleint kan du jo høre med vertskapet i forkant om hva som skal serveres, og om det kanskje er anledning for deg å ta med noe? Om det f.eks serveres kaker, så kan du jo tilby deg å bake en sukker- og melfri en, f.eks?
Det er liten vits i å ødelegge for seg selv så tidlig for å prøve å tekkes andre, synes jeg. Det viktigste er jo uansett det sosiale