I går ettermiddag tok vi bort grinden foran sengen til poden (2.5 år) for å se hvodan det så ut med tanke på overgang til vanlig seng. (siden grindsengen er så lav... er litt redd han skal dette ut av sengen... Det gjorde han forresten fra vår seng for noen uker siden, vi våknet med blodet frøset i årene etter det forferdelige dunket og total stillhet etterfulgt... men alså: han sov videre han.... begynnte ikke å gråte før vi løftet han oppi sengen igjen... ) I allefall så synes poden dette var kjempegøy og sa han ville ha den slik når han skulle sove... ok, ikke helt planlagt og ikke den beste dagen å begynne på siden vi skulle ha ham i seng til vanlig tid og han hadde vært lenge oppe kvelden før... men det ble nå bare sånn... I allefall: Vi legger ham... 10 sekunder etter kommer han spradende inn i stuen og sier HEI! med det største gliset du kan tenke deg.. Jeg loser ham inn igjen... 10 sekunder: hei hei. 10. gangen han kommer inn: eg è måren! (det er måren for meg nå... ) 15 gangen sitter jeg meg inn med han og han bare klatrer ned på gulvet.... jeg går ut igjen og jeg fortsetter en stund til med å sende ham i seng igjen... Så ligger jeg meg ned på gulvet ved siden av og han ligger seg ned til meg, jeg ligger ham oppi, osv. Tilslutt satt jeg meg ut og bare sendte ham på rommet en 9 ganger, så gikk jeg på do... og mens jeg sitter der hører jeg plutselig en fæla romstering i boden, og når jeg kommer inn på rommet til poden har han hentet stengene som vi fester grinden med og prøver å ta de på plass i sengen... Så da satt jeg oppigjen grinden opp bare på halv høyde... Men han bare klatret over den og fortsatte som før...Så da løftet jeg den helt opp (da var det gått litt under to timer..) Og han gråt i 40 minutter etterpå ... Synes ikke dette var så hyggelig opplevelse... Men samtidig så vet jeg også at det bare tok to dager med gråting for at han skulle sitte i vognen og ikke på armen min når vi går tur...Og nå er han en fryd å gå tur med!