Hei alle sammen!
Jeg har vært flittig leser av forumet i noen måneder nå, ikke veldig aktiv selv, men følte nå for å skrive et innlegg. Jeg har brukt forumet for å finne svar på ting jeg lurer på, og til inspirasjon til mat-retter og nye oppskrifter, og finner vanvittig mye bra her! Det er en glede å se hvor mange som er aktive og villige til å hjelpe! 
Grunnen til at jeg snublet over forumet, var at jeg lenge hadde slitt med kroppen og at ting ikke fungerte. Jeg gikk for ett og et halvt år siden fra en meget aktiv jobb, til en veldig stillesittende jobb. I min aktive jobb tenkte jeg som regel "så lenge jeg kommer inn i de samme klærne som før, så spiser jeg hva jeg vil". Denne innstillingen fungerte bra helt fram til jeg skiftet jobb - store deler av dagen sitter jeg i bil, og det kan bli sene kvelder. Ikke er det så enkelt å finne bra mat på bensinstasjoner heller, når man en sjelden gang har tid til å spise...
Sent i høst bestemte jeg meg for å gjøre noe med kostholdet, og det var i den forbindelse jeg kom inn på dette forumet. Nå skal det sies at jeg i utgangspunktet ikke har altfor mye å ta av (168 cm høy, og 72 kg) men likevel - det er jo noe med denne selvfølelsen... Jeg kunne omtrent ikke ha på meg en vanlig bukse og topp uten å føle at det meste tytet ut både her og der (og når du sitter i bil nesten hele dagen, så rekker du å kjenne etter...
)
Så, jeg falt for ketolyse-kuren, og ble umiddelbart overbevist om at dette med å kutte karbohydrater var noe for meg. Jeg startet med friskt mot i slutten av november. Jeg veide meg ikke før på dag nr 3, og da viste vekta 72,6 kg. Jeg regner med at et par kg vann forsvant på de første dagene, så utgangspunktet var nok nærmere 75. Etter bare noen få dager var jeg omtrent i himmelen! Så utrolig deilig dette var da - følte meg så mye lettere i kroppen, var ikke sulten, sjokoladesuget forsvant (og jeg ELSKER sjokolade..) - totalt sett var dette en helt ny opplevelse, og jeg lurte på hvorfor jeg ikke hadde gjort det før??
Det hele varte en liten måned - "lavmålet" var lille-julaften, da viste vekta 69,2 - og jeg som ikke hadde sett 6-tallet på vekta siden tenårene! Jeg ble etterhvert liggende mellom 70 og 71 kg, og var til tider litt frustrert... Hva gjorde jeg galt? Søkte og leste på forumet, og det var, for å si det sånn - NOK av innlegg om "hjelp, hva gjør jeg feil, vekta står stille osv.." (Uten at det er noen kritikk mot de som søker hjelp!!)
MEN! Så bestemte jeg meg - hvorfor i all verden skal jeg henge meg opp i dette tallet da? Jeg har målt 8 cm mindre i midjen, det vil si at jeg nå kan ha på meg klær jeg tidligere ikke ville følt meg vel i. I tillegg ser det ut til at de ekstra kiloene jeg har, har plassert seg mer riktig på kroppen (for første gang måler jeg mindre cm i midjen enn over hoftene...) Og jeg har faktisk fått kommentarer på at jeg må ha gått ned i vekt! Og hvis noen vil si til meg at jeg ser bedre enn ut på lenge, så lar jeg faktisk være å oppgi hva vekta stopper på...
Jeg sier ikke at jeg aldri skal spise en pizza eller en potet mer i mitt liv, men det vil ikke bli en naturlig del av kostholdet mitt igjen. Heldigvis har folk rundt meg forståelse for det..
Det er vel egentlig ikke noe stort poeng med dette innlegget - men jeg ser flere og flere innlegg med overskrift "hjelp..." i en eller annen form - og jeg håper VIRKELIG at noen kanskje kan få til å endre tankene sine i en litt mer positiv retning. Ja, jeg VET at det er motiverende å se at vekta går nedover, men da det ikke gjorde det til meg, så sluttet jeg faktisk å veie meg! Jeg valgte å fokusere på alle de andre positive tingene med å legge om kosten! For meg er ikke dette en slankekur - dette skal jeg gjøre resten av livet (ikke nødvendigvis ketolyse, men lavkarbo i en eller annen form), og det er fordi jeg kjenner hva det gjør med kroppen min! Jeg velger å la være å gå på vekta i en periode, fordi jeg vil ikke utsette meg selv for følelsen av å "mislykkes" hvis jeg har gått opp 200 gram fra forrige uke. Jeg velger å drikke min vin og min PepsiMax (selv om jeg vet at det kan være party-stoppere mht vekta), men jeg velger å kose meg med det, fordi fordelene med lavkarbo er så mye annet enn tallet på vekta! Søvnkvaliteten er Så mye bedre, jeg får magen til å fungere, huden virker glattere, humøret og energien er bedre enn på mange år... Ja, jeg kan lage en lang liste
Jeg ønsker selvfølgelig alle andre lykke til med vekttap og kosthold (og det er som sagt ingen kritikk til de som søker hjelp), men ønsker også å oppfordre til å tenke positivt! Som det er nevnt utallige ganger her inne - kroppen må få tilpasse seg, og tallet på vekta er ikke nødvendigvis en indikator på at du gjør noe feil! Kjenn på alle andre positive effekter av å legge om kostholdet!
Lykke til alle sammen - og takk for et fantastisk forum! Jeg har virkelig lært MYE her inne! Og takk til de som evt har lest dette altfor lange innlegget....