[Cherry]

Har aldri hatt noen problemer med min egen overvekt, sånn egentlig. For jeg har bestandig vært stor og det er liksom sånn jeg har vært vant til at det skal være. Jeg begynte å irritere meg over meg selv når jeg ble andpusten av å gå opp 3 trappetrinn, og jeg ble skikkelig lei meg når jeg ikke lengre fant klær og måtte bestille dem i størrelse 50 og over. Dråpen kom i desember 2008 når jeg tok passbilder og hadde den dobbelhaken. Dessuten fikk jeg ett svart hår på haken og ble overbevist om at jeg hadde PCOs - nå skal det sies at jeg er både kvart, fungerende hypokonder og bakteriefob så det skal ikke så mye til.

Så bestemte jeg meg, nok var nok. Jeg vet ikke hva jeg veide på det meste da jeg aldri har turt å veie meg, men jeg var nesten størrelse 54, og det er mange kg fordelt på mine 160 cm. I dag er jeg størrele 44 og får høre at jeg er ett halvt menneske av jeg var. Jeg ser ingen vesentlig forskjell bortsett fra at ræva mi er borte, så det er nok en selv som merker det sist.

Jeg turte å gå på vekta her for ett par uker siden og har prøvd å følge det jevnt opp etter det. Men jeg merker at det blir en mani som jeg har lyst til å sjekke hele tiden, så jeg tror jeg skal la det være. Nå tør jeg heller ikke spise rent ketolyseisk fordi jeg raser ned i vekt av det, og jeg har fått litt slapp hud. noe som er mitt mareritt.