Takker for tilliten, selv om jeg ikke er sikker på at det er helt fortjent

Men jeg kan jo forsøke å si noe om hvordan jeg tror ting henger sammen i hvert fall. Hvis vi ser stort på det, så er jo overvekt først og fremst en hormonell forstyrrelse. Insulin er som kjent det eneste som gjør at du lagrer fett, mens alle andre hormoner øker fettfrigjøringen. Forholdet mellom kjønnshormoner og insulin bestemmer for eksempel hvor på kroppen du legger på deg. I tillegg er det helt nødvendig med karbohydrater fra mat for å gjøre om frie fettsyrer til triglyserider, som er den eneste formen fett kan lagres i. Det er derfor sannsynlig at det omtrent er umulig å legge på seg når man lever ketogent.

Men merk at all denne teorien sier mest om å vedlikeholde vekten, dvs. å hindre vektoppgang. Det sier ikke så mye om å hva man skal gjøre for å gå ned i vekt. Da må du nødvendigvis forbruke mer energi enn du tilfører. Men det betyr ikke at det bare er å sette likhetstegn mellom energien du tilfører igjennom kosten på en dag og det du forbruker, slik GR og andre ser ut til tro.

Skal forsøke å utdype litt. Frie fettsyrer flyter hele tiden ut fra fettcellene og inn i blodomløpet. Det som ikke umiddelbart blir brukt som energi, blir sendt via leveren og tilbake til fettcellene. Denne syklusen pågår konstant. Den virkelige energibalansen er altså forholdet mellom fettsyrer + glukose i bevegelse og hva kroppen til enhver tid har behov for, ikke mellom hva du spiser og hva du forbruker. Hvis du tilfører akkurat nok til å opprettholde kroppens behov, står du stille på vekten. Hvis du tilfører mer, men ikke har mulighet for å lagre det som fett, øker kroppen forbrenningen eller reduserer sulten. Hvis du derimot tilfører mindre, vil du måtte bruke av fettlagrene eller redusere aktivitet/forbrenning.

Derfor er ikke jeg av dem som mener du kan spise ubegrenset med kalorier, og samtidig forvente å gå ned i vekt for alltid. Jeg er sikker på at det er nødvendig med et kaloriunderskudd. De som er veldig overvektige har gjerne en såpass høy forbrenning pga stor kroppsmasse at det å kutte muligheten for å lagre fett gjennom redusert karboinntak/insulinutskillelse i seg selv er nok til å gå ned ganske mye. Men etterhvert når de et platå hvor balansen gjenopprettes. For å komme videre må man se på hva man spiser, og hvordan det er mulig å redusere kaloriinntaket.

Jeg har i en tidligere post nevnt nøtter og ost som kaloribomber som ikke gir et pling på karboradaren, og som er veldig vanlig "kos" på et lavkarbokosthold. Hva med å se litt på kaloriinnholdet i det du spiser? Kanskje bytte ut en del av fettet med proteiner. Det krever mer energi å gjøre om protein til tilgjengelig energi enn fett. Ikke hør så mye på dem som sier at protein blir til glukose, og dermed er som høykarbo å regne. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Hvis jeg var deg, ville jeg forsøkt å redusere kaloriinntaket ved å redusere bruken av rent fett i en periode, redusere evt bruk av nøtter og ost, og generelt ha et øye til kaloriene i matvarene. Selvfølgelig uten å gå på akkord med lavkarbofilosofien. Husk at du har et par hundre kalorier per dag i ren metabolsk fordel ved lavkarbo også. Dette er bonusen som kommer i tillegg til å hindre fettlagring.

Lykke til!

(og bøttevis med honnør til deg for å ha vert standhaftig så lenge)

Chunky