Da jeg var 12-13 år este jeg bare ut...Jeg fikk ikke mensen, og oppsøkte en lege da jeg var 18 år, for å finne ut av dette, og fikk beskjed om at det var psykisk og at han ville henvise meg til psykiater... Jeg takket pent nei og gikk.
året etter måtte jeg til helsesøstra (verdens BESTE mennesk uten tvil!) og fortalte dette til henne. Hun anbefalte meg å dra til en kvinnelig lege, som tok blodprøver og sjekket litt. Jeg ble på grunn av blodprøvene sendt til innvendig ultralyd på sykehuset, hvoe de fant masse cyster på eggstokkene, og beskjed om at jeg har PCOS og at jeg kom til å streve med å bli gravid. Jeg gikk ut fra sykehuset med en resept på Diane i lomma, og en visjon om at alt kom til å ordne seg med disse pillene. Jeg trodde de mørke hårene jeg har over alt kom til å forsvinne, at jeg automatisk ble slank, og at alt skulle bli bra. -der tok jeg feril. det eneste som skjedde var vel at jeg fikk mensen.Men jeg tok de pillene i fem år, før jeg fant ut at jeg skulle slutte med de for å se hva som skjedde da.
det skjedde ikke så mye, bortsett fra at jeg fikk fryktelig uren hud etterpå.
nå har jeg ikke tatt de Diane-pillene på et år, og synes det er fint, for jeg har ikke behov for å pumpe meg full med kunstige hormoner viss de ikke gjør noe for meg...
Jeg går nå på lavkarbodiett mest for å føle meg mere vel med meg selv, minske farene for en del sykdommer...
min fastlege bare lo av meg da når jeg prøvde å snakke om PCOS. hun sier at jeg ikke har det, mens gynekologen på sykehuset sa at jeg har det
Leste forresten at en god "kur" mot PCOS er å gjennomføre et svangerskap, men det virker på meg som om dere strever også etter at barna er født... |