[frkprym]

Jeg tror også at det fysiske aspektet ved kroppen påvirker det psykiske kanskje i mye større grad enn hva vi tror.
Det er jo allerede påvist at insulinet påvirker kroppen fysisk i mye større grad enn antatt tidligere, og at dette ikke bare er noe diabetikere eller potensielle diabetikere må være obs på.

Det vil være veldig vanskelig å se at det er noe galt med det man spiser når man spiser som alle andre gjør, og akkurat som helsemyndighetene sier. Om du og jeg spiser helt likt, og jeg er sunn og frisk mens du har et enormt behov for å trykke i deg litt (mye?) ekstra, er det jo lett å anta at årsak må være noe helt annet enn maten. Men dersom du reagerer på maten på en helt annen måte enn meg (feks fordi kroppen min ennå ikke har blitt overbelastet av insulin) tror jeg det kan påvirke mye mer enn bare blodsukkeret og vektøkningen. Kan hende BED (i hvertfall til en viss grad) bare er en ekstrem form for karbosug. De fleste som har opplevet det har jo fortsatt å spise ETTER at de har kjent at det egentlig ikke er plass til mer.

En annen mulighet er at det å få redusert søtsuget/karbosuget som du sikkert har hatt slik som alle andre har gitt deg mer kontroll - dermed mer mestringsfølelse. Og med økt mestringsfølelse kan det godt hende at du får kontroll på flere sider av livet ditt.

Dette er jo bare mine ydmyke tanker, jeg er IKKE psykolog eller lege og har jo absolutt ingen kvalifikasjoner til å uttale meg om noe av dette, ut over min egen erfaring med mangel på kontroll på spisingen.