Sv: Hva er det med damer og grønnsaker?
Åh, ja. Jeg ser poenget ditt, helt klart! Men nå har vi jo de valgmulighetene du snakker om. Og for min del, jeg spiser ikke store mengder grønnsaker, og de går ikke på bekostning av fettet i kosten min.
Jeg spiser veldig stor andel fett, og den utgjør fortsatt et minimum av søtti prosent av næringsinntaket mitt, gjerne mer.
Men nå har jo jeg den bekvemmligeheten det er å tusle tre hundre meter bort til en frukt- og grøntsjappe og plukke med meg det hjertet begjærer.
Jeg er heller ikke så naiv at jeg tror grønnsaker gir meg noen voldsomt med næring og vitaminer, ikke minst når det er så mye mer utarmet enn det pleide å være, bortsett fra enkelte mineraler. Men det gir meg større matglede! Og matglede er viktig for en som har slitt med et tvangsmessig forhold til mat, tro meg!
Fett må man ha! De fleste og ikke minst viktigste vitaminene er fettløselige, og uten fett i kosten så har vi ingen mulighet til å ta dem opp! Det er kanskje ett av de viktigste, men fortsatt akk så manglende argumentene i fett-debatten. Så det ene utelukker ikke det andre for min del når det kommer til inntak av kjøtt og grønt.
Så er vi ikke alle like da, og det tror jeg også du skjønner. Jeg får ikke mindre næringsvett av å variere maten min noe. Og det er også noe av inngangsnøkkelen til mange av de som oppdager lavkarbokostholdet, det at det faktisk kan være veldig så lekkert og variert!
Jeg holdt på i tre måneder med fettfestivalen, og det gikk som sagt greit, men jeg ble lei av ensidigheten. Jeg crava ikke grønnsaker, men jeg savnet det. Og så har jeg ingen planer om å skeie ut med noe langdistanseidretter, så noe maksytelse i den forstand har liten interesse for meg.
Og sukkersug har jeg ikke hatt på fire år, det får man da heller ikke av litt grønnsaker og belgefrukt, jeg har knapt hatt sprekker, jeg ikke rører godterier, bortsett fra en og annen mørk sjokolade unntaksvis.
Det er godt mulig damer generelt er mer fett-redde enn menn, jeg tror det har noe med det noen nevner over her, at hele den slankebesettelsen som tradisjonelt sett har vært 'spis lite og magert', først og fremst retter seg mot kvinner. Jeg har aldri hatt noe særlig til fettangst. Jeg har vokst opp med fisk og viltkjøtt, sauser og meierismør, så jeg synes det var veldig lett å legge om kostholdet i hin tid.
__________________
“What matters most is how well you walk through the fire”
-Charles Bukowski
Siste rest, nytt forsøk:

Minus 31,3 kilo på lavkarbo!
|