[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Mr. Muscle, her.

Nå er det slik at det alltid er de siste kiloene som er de vanskeligste å gå ned. Og når kroppen nekter å gå ned til tross for trening og sunt kosthold kan det jo tyde på at kroppen er slank nok, til tross for at vekta sier noe annet. Selv er jeg jo 107 kilo tung og i følge leger og ernærings"eksperter" så er jeg fremdeles 27 kilo for tung. Nå vet jeg riktignok bedre ettersom jeg har tatt en Inbody720 analyse. Mulig du også har en kropp som takler en høyere vekt en "normalen"? Du ser jo ikke direkte feit ut på den avataren din hvertfall, selv om jeg ikke ser kroppen din skikkelig.
Har du prøvd en Inbody analyse, hva fikk du der evnt. på fettkontroll?
Ellers veier jo hud en del, dersom du har løshud da riktignok. Benmasse og muskler likeså.
Men hadde jeg stått stille i 3 år til tross for at jeg visste jeg måtte ned mer så hadde jeg tatt strake veien til plastikkirurgi

Jeg har tatt en sånn analyse du snakker om, og jeg har tolv kg muskler, og et lett til middels skjelett, så her er det nok fettet som veier mest, jeg mener det var snakk om 38 eller 39 prosent ... Og med en høyde på 167 cm, så er det ganske innlysende at 80 kg er for mye. I følge den analysen så skal jeg veie sekstito kg, men det høres litt lite ut, og i følge veilederen så kan det endre seg over tid.
Nei, jeg verken ser ut eller er feit, men jeg er fortsatt overvektig. Dessuten så har aldri ansiktet mitt bært særlig preg av overvekt heller. Løshuden har nok trukket seg inn for lengst. Det er jo snart tre år siden vekten stoppet opp etter at jeg tok av nitten kg.
Når jeg snakker om forutsetnger så er det greit å nevne at jeg har metabolsk syndrom. For meg vil det si insulinresistens, hypothyerose og pcos (for min del tilbakevendende), så kroppen min har ualminnelig med bremser. Jeg går på metformin for å bedre insulinfølsomheten, men den har så langt egentlig bare endret kroppsammensetningen min litt til det bedre (noe smalere midje, og litt mer kjøtt på rumpe og hofter). For meg er det like mye om ikke mer helsebildet som spiller størst rolle her, da jeg er disponert for en ganske alvorlig diabetestilstand (lada, en voksenversjon av dia1), og så lenge jeg ikke får gått ned i vekt, så er fortsatt kroppen i stand til å produsere for mye insulin, enn hvor lavkarbo jeg lever.
Jeg forsker fortsatt på hva som årsaker kroppens grunn til å tvilholde på de siste kiloene. Jeg forestiller meg at jeg burde veie pluss minus 65 kg, det burde ikke være uoverkommelig for min kroppsbygning, høyde og alder.

Og tro meg, i mine mest frustrerte stunder har jeg tenkt at det hadde fader meg vært greit å bare få sugd ut de siste overflødige kiloene med fett, og bare vært ferdig med det, og levd lavkarboens glade dager og holdt vekta etterpå. Men, for det første er det ikke økonomisk gjennomførbart, for det andre hadde det vært veldig greit å finne ut hvorfor kroppen min er som den er.
Spesialisten jeg går til er såpass forundret over min situasjon at hun har konsultert Sofie Hexeberg i saken.