[Huldr]

Photobscura henviser nok bl a til min erfaring her, og siden det begynner å oppstå spekulasjoner og teorier om "bedrevitere" og uvitende hypotyreosepasienter skal jeg skynde meg å svare. Jeg ble diagnostisert med autoimmun hypotyreose (med høy anti-TPO) i 2000, da etter å ha hatt det antagelig en god stund, kanskje mange år etter symptomene å dømme. Etterhvert begynte jeg med Levaxin, senere plusset på med liotyronin. Jeg har også brukt Armour i en periode. Ingenting hjalp meg uansett dose, bortsett fra at da jeg begynte på liotyronin forsvant smerter i beina som jeg hadde hatt i flere år, og når jeg ikke har brukt dette (ikke alle leger er villige til å skrive det ut da de ikke tror det spiller noen rolle), har smertene kommet tilbake. Etterhvert har jeg blitt diagnostisert med ME i tillegg.

Jeg har fått behandling med healing, og etter en periode med behandlinger begynte jeg før jul i 2008 å kjenne at jeg fikk symptomer på høyt stoffskifte, dvs hjertebank, rastløshet osv., veldig ubehagelig. Jeg trappet da ned på medikamentene og spurte legen om jeg kunne kutte ut, noen han mente jeg ikke burde på grunn av fare for ødem på hjertet (noe jeg ikke fant belegg for noe annet sted da jeg lette), men på egen risiko, på bakgrunn av egen kunnskap og erfaring gjorde jeg det likevel. Noen måneder senere tok jeg blodprøver, og de lå i normalområdet - uten medisiner. Samtidig begynte jeg for øvrig å gå jevnt og trutt ned i vekt, omlag et halvt kilo i uka, helt uten spesielle kosthensyn eller andre endrede faktorer.

TSH hadde riktignok økt noe, og det er jo viktig å følge med videre. Jeg har som sagt ME og får fortsatt behandling for dette (nå med homeopati), men føler meg langt friskere på alle måter enn jeg gjorde før jeg sluttet på medisinene.

Jeg skal ikke henge ut noen for å tro på legestanden og forbund og sånt noe, det er veldig forståelig! Men det er faktisk ikke sånn at oppleste og vedtatte sannheter er sannheter til evig tid.

Og det er faktisk ikke sånn at skjoldbruskkjertelen er "død" (hvordan kan i det hele tatt et organ i en levende kropp være dødt?? Da ville det skilt ut kadaverstoffer som forgiftet resten av kroppen), ei heller trenger den være irreversibelt satt ut av spill, selv etter mange år på Levaxin. Jeg skal ikke se bort fra at den kan svinne inn eller bli brutt ned og jeg mener ikke å trekke noen annens sykehistorie i tvil, jeg kan bare stå inne for egen erfaring

Men da noen skrev i en annen tråd til meg at "skjoldbruskkjertelen din er død, innse det" ble jeg lei meg og nedpsyket, før jeg ble forbannet på vedkommende. Jeg synes at det å si til noen, spesielt om man er lege! - at deres skjoldbruskkjertel er død er en veldig negativ og destruktiv ting som i verste fall kan bidra til å sette skjoldbruskkjertelen enda mer ut av spill - ord og tanker har STOR påvirkningskraft på helsa! Jeg er glad for at jeg derimot har kunnskap om og tillit til kroppens selvhelbredende evne. Ikke desto mindre fikk jeg en følelse av undring og stor glede da det viste seg at healingen faktisk hadde hjulpet og viste så konkrete og måbare resultater!

Jeg har skrevet om min erfaring i en annen tråd, uten å få et eneste svar fra noen av de som uttrykte skepsis tidligere. Andre jeg har nevnt det til har sagt at "da var det vel bare psykisk" (jadda), en lege som ble fortalt dette sa at "da var det bare en forbigående infeksjon (som jeg har hatt i minst ti år ...). Fastlegen min rett og slett unngikk å kommentere det ...

Det har føltes sårende (og litegrann skuffende tross alt, for man vil jo gjerne dele gleden) å bli møtt på denne måten, og nettopp fordi det er sårbart å bli synset om og dratt i tvil har jeg heller ikke gjort noe stort nummer ut av det. Men jeg trøster meg ved å tenke som så: At det viser vel litt om hvor vanskelig det kan være for mange å åpne seg for at det de har trodd på kanskje ikke er hele bildet