Jeg er opptatt av språk. Både alle de utenlandske og det norske. Jeg elsker tysk grammatikk, og blir rett som det er stemplet som syk av andre som ikke skjønner at jeg gledet meg som en unge til eksamen i tysk grammatikk på mellomfag, og at jeg sparte setningsanalysen til jeg skulle spise, sånn at jeg kunne kose meg ordentlig.
Men en av hjertesakene mine er det norske skriftspråket. Jeg gjør mitt beste for at alt jeg skriver skal være fritt for skrivefeil, både grammatiske og slurvefeil. Dessverre så hender det at jeg har rettebrillene på når jeg leser ting andre har skrevet... Misforstå meg rett, jeg er ikke ute etter å ta noen som skriver feil, for det er mange som har lese-og skriveproblemer og som må få boltre seg fritt i skriftlige fora uten å være redd for at ei snerpete gammel kjerring langt oppe i nord skal sitte og smatte med tunga hver gang et ord er stavet feil. Det jeg ergrer meg over er de allmenne tendenser i språket vårt, og da spesielt SMS-språk og ikke minst orddeling.

Dette har jeg sakset fra AMO, Astronomer Mot Orddeling:
De siste åra har en helt ny måte å mishandle det norske språket på blitt mer og mer vanlig, nemlig orddeling, eller særskriving som det egentlig heter. Ord som spisestue blir til spise stue, lammelår blir til lamme lår og hostesaft blir til hoste saft. Vi i AMO mener slik språkvandalisme bør bekjempes med alle lovlige midler, siden særskriving kan gjøre en tekst tung å lese, kan føre til misforståelser og er et skritt nærmere en enda sterkere anglifisering av språket vårt.

De har flere eksempler på hvordan deling av sammensatte ord kan føre til at setninger blir totalt forandret. Jeg var selv vitne til at en person skrev at hun hadde en halv søster hun hadde lite kontakt med, og at det ikke var så mange dyre butikker i en omtalt by.

Kannibalisme er visst et større problem i Norge enn jeg trodde:



Og hvorfor er Frank så sur?


Den som vil lese mer om orddeling og hårreisende eksempler på sådane kan ta en titt HER.