[Alfie]

Opprinnelig lagt inn av Albertine

Vet du, det kommer HELT an på læreren. Enkelte lærere er veldig opptatt av at elevene skal skrive riktig, mens andre ser mer på hvordan eleven skriver. Jeg er en som alltid har vektlagt rettskriving, men når jeg kommer i en klasse her på skolen og ser hvor store problemer enkelte elever har med å skrive den enkleste diktat, ja da må jeg legge bort rødpenna en stund. Derfor går jeg heller løs på de voksne...

Hadde en mistanke om at det kunne være omtrent sånn, ja.
Da jeg "tok over" skoleoppfølgingen til minstemann her i huset var han 13. Han skrev som han snakket og knapt nok det. Ikke noe i nærheten av dysleksi, han hadde bare ikke lært å skrive norsk (engelsken orker jeg ikke snakke om engang). Og da har du fått lov å bli ganske stor, syns jeg, uten at noen tar fatt i norsken din? Jeg er klar over at dette slett ikke gjelder alle lærere, Albertine. Jeg har imidlertid fulgt endel barn gjennom småskolen og har sett overraskende mange lærere som overhode ikke har brydd seg med rettskrivning. Veldig ofte er det faktisk sånn at de ungene som vi har arbeidet intenst med og forsøker å integrere skriver bedre norsk enn de "vanlige" ungene i klassen. Hallo? Det må jo bli en innmari tøff jobb for både unger, foreldre og lærere etterhvert som de med egne rettskrivningsregler vokser opp? Jeg opplever det dessuten som enda vanskeligere å motivere en tenåring til å skrive riktig enn det er å få f.eks. en niåring til å gjøre det. Når du er ni teller tross alt det læreren sier temmelig mye enda. Mens tenåringen stort sett ikke kunne ha brydd seg mindre.
Og hvorfor i all verden har jeg nok en gang latt meg lokke inn i en diskusjon som nok en gang kan ende med at jeg avslører for all verden hvilket forhold jeg har til skolen og alt dens vesen