[sebra]

vet ikke helt om jeg har postet under riktig, men la gå.

Jeg er en 17år gammel jente. Jeg sliter utrolig mye med mat og gjort det så lente jeg kan husker.. hvertfall siden jeg var 9-10 år gammel. Jeg har alltid spist mye usunt og aldri hatt et "sikkelig" kosthold. Utrolig nok har jeg alltid vært slank/normalvektig. Jeg husker når jeg var rundt 10-12år at jeg så på dokumentarer om ekstrem fedme osv. og ble veldig redd for å bli "sånn" i og med at jeg ikke spiste så innmari sunt. Tenk om jeg en dag bare este ut! Etter dette begynte tvangstankene og tanken rundt mat å surre. Jeg husker at jeg måtte ramse opp alt jeg hadde spist hver natt før jeg fikk sove. Og hvis jeg ikke fikk spist frokost før klokken 12, kunne jeg ikke spise på hele dagen. Jeg lagde meg helt rare regler. Etterhvert kom også tanken som var at hvis jeg først hadde spist en sjokolade, hvorfor kunne jeg ikke spise en is og da? og en bolle? Når jeg begynte på ungdomskolen så begynt jeg å få litt former. Lårene mine ble hatobjekt nummer en. Og etterhvert mer og mer av kroppen. Jeg hadde også ille "spisekick" i løpet av ungdomskole tiden.

Så hvor det hele har toppet seg.. Der jeg er i dag nå. I fjord på denne tiden begynt jeg min "ekstrem" slankekur. Jeg sluttet så og si å spise (maks 500 og jeg trente som en gal opptil hver dag i fire-fem uker. Jeg gikk ned rundt seks kg. Så var det påskeferie.. som betyr mye godteri for meg. Her sprakk jeg og spiste som bare rakker'n. Når jeg først spiser godteri, ja da er det ingen stopp. Og slik har det egentlig fortsatt. Jeg prøvde meg på ketolyse i mai, og gikk ned 2,5kg på en uke! før jeg sprakk så klart pga. 17.mai. Etter dette har det vært av og på slanking (lavkalori, sult) hele sommeren. Høsten har jeg gitt beng i hva jeg har spist og overspisingen har tatt helt overhånd. Særlig nå i det siste. Jeg har det helt forferdelig med meg selv. Det eneste jeg tenker på er mat, mat og atter mat. Det sliter meg ut og jeg blir så fortvilet. I tillegg at jeg er manisk depresiv som ikke gjør det så mye bedre.

Meningen med innlegget var egentlig å høre om det er noen som har hatt det likt som meg som det hjalp for å endre livsstil til lavkarbo? Jeg klarte helt fint og holde meg unna fråtsingen når jeg gikk på ketolyse sist. Hadde ikke sjokoladelyst heller, som jeg har HVER dag nå. Jeg må rett og slett legge om synet mitt på mat og få en anne livsstil. Nå spiser jeg for minst tre voksene menn om dagen. Helt forferdelig! Det er faktisk et under at jeg ikke er smellfeit, selvom vekten min har økt betydelig

Mulig dette innlegget ble bare rot, men måtte bare få det ut et sted. Matproblemene ødelegger meg..