[Iset]

Usj ja, jeg kunne skrevet akkurat det innlegget ditt selv, ordrett. Den dagen jeg ble vegetarianer er en mørk dag i mitt liv altså, jeg skulle ønske tanken aldri hadde slått meg! Det verste er at jeg dro mamma inn i det også (pushet egentlig ikke, hun ville det selv) og hun er fremdeles vegetarianer nå, 13 år etter, og har Kols og MS og spiser ikke fett eller proteiner, bare karbohydrater. *dåne* Og det nytter jo ikke hva jeg sier, believe me, jeg har prøvd.

Ikke bare har vegetarianer-årene ødelagt helsen min (ikke nå da, nå er jeg jo slank og frisk men ikke takket være vegetar-livsstilen nei) men de har også ødelagt matgleden min på mange måter. Jeg hater kresenhet, men er blitt det selv. Før jeg ble vegetarianer, kunne jeg glatt spise skinnet på kyllingen eller fettranden på baconet. Nå klarer jeg ingen av delene, og er sykt kresen på slinsete og fettet kjøtt. Jeg skjærer av alt det hvite på baconet om det skal lettstekes, og jeg takler ikke Entrecote og nakkekoteletter pga. fettet. Jeg var ikke sånn før, og jeg har prøvd å jobbe med det siden jeg mener fett er sunt, men nei - det går bare ikke. Heldigvis elsker jeg fete melkeprodukter, avokado, nøtter osv.

Men ja, jeg sliter med det etiske i det å spise slakterikjøtt. Jeg har ingen problemer med jakt selv om jeg aldri kunne drept noe selv (jeg orker ikke tanken på å fiske eller koke levende krabbe/blåskjell heller), men slakterinæringen er det mye grums i altså ...