[Solange]

Opprinnelig lagt inn av studine:), her.

Off... I dag er en tung dag. I går ble det slutt (fy fillern, det høres så endelig ut når jeg skriver det) med kjæresten gjennom 3,5 år.. Riktignok en gjensidig og sannsynligvis riktig avgjørelse som man alltids kan angre på, men det hindrer meg ikke i å føle meg direkte deprimert..
Selv ikk 76,8 på vekta hjelper nå.
I går kveld hadde jeg en sinnsvak trang til sjokolade.. og alt annet som er usunt. I dag er jeg bare apatisk og kvalm. Jeg skulle vært og trent nå... Men det føles så tungt.. Og jeg vil egentlig ikke ut av leiligheten heller, men forelesning kaller. Jeg gruer meg, for vet jeg kommer til å måtte forklare og bli trøstet. Og for å være ærlig gjør det det bare verre.

Beklager deprimerende post... måtte bare få det ut til noen som ikke kjenner oss..:P

Uff, høres forferdelig tøft ut. Selv om man er enig og alt det der, så er det jo noe trygt og kjent som tar slutt, og det kan være skremmende å plutselig bare være alene. Det er lov å sørge over det som aldri ble, dere hadde sikkert håp og planer om dere to tidligere i forholdet, nå blir det antageligvis aldri slik, og det kan man føle seg trist over. Så tillat deg selv å sørge, prøv å finne andre måter å sørge på enn med skjokolade og vit at en dag kommer du ut av tungsinnet og greier å se nye gylne muligheter Jeg heier på deg!